Stilisert og ujevn krimdebut

Gammeldags guttebok uten den helt store spenningen.

BOK: Elleveåringen Gordon er kanskje ikke den kuleste gutten på skolen, men han er en av de smarteste. Derfor har da også han og tvillingene Martin og Marianne startet detektivbyrået RSH – Rettferdighetens Sporhunder.

Og det mangler ikke på mystiske ting å undersøke i Hammerdalen, ikke minst guttenes erkefiender, gjengen i Ørneredet.

Mange temaer

Det er ikke måte på hvor mange forskjellige og til dels vanskelige temaer Arne Hurlen (til daglig kjent fra bandet Postgirobygget) har lyst til å ta opp i «Ingen dør i Hammerdalen», men dessverre blir det meste presentert på enkleste måte. Dette er en guttebok av den gammeldagse sorten, hvor de snille er snille og de slemme er slemme, og hvor nyansene omtrent ikke er til stede.

Her er det mystikk, forelskelse, mobbing, selvskading, hærverk, fraværende foreldre, branner og andre skumle ting, men samtidig har Arne Hurlen gitt historien flere trekk som gir et snev av en eventyrverden. Det gjelder spesielt Walter, mannen som kom fra Amerika i luftballong, nødlandet i Hammerdalen og har blitt boende der siden. Utenfor huset sitt har han bygget en lekeplass med alskens apparater, hvor ungene i bygda kan utfolde seg fritt, men Walter har også mer mystiske interesser.

Ondskap

Ondskapen i idyllen Hammerdalen representeres av den uberegnelige guttegjengen som holder til i Ørneredet, Tommy, Frode og Daniel. Innflytteren Nina er på sin side et lenge udefinert uromoment, som forkludrer Gordons spede forelskelse i Rakel. Ekteparet Ragnhild og Olav og gordonsetteren Fjernsynet, som flytter til Hammerdalen, får også dramatisk viktige roller å spille.

«Ingen dør i Hammerdalen» presenterer en virkelighet som blir for konstruert og stilisert til å bli helt troverdig, og her og der gjøres det for ekstreme valg i forhold til historien som helhet. En ujevn debutbok, men den kan absolutt vise seg å være begynnelsen på et spennende forfatterskap.