- Still høye krav

Espen Stueland, redaktør av Vagant og forfatter, ønsker seg konfliktorienterte kritikere. Med det mener han ikke at anmeldelsen må være polemisk, den må heller ikke mangle raushet. Derimot må anmeldelsen stille høyere krav til litteraturen og være mer kritisk til eget språk.

- Når anmeldelsene bare blir en del av et kor med like superlativer, klarer anmelderne ikke å trenge inn i egne motiver for å se hva de egentlig sier. Det virker nesten som om anmelderne ikke orker å finne kontraster, men bare leter for å finne det i verket som kan bekrefte deres negative eller positive konklusjon. Jeg mener ikke at anmelderen skal lete etter feil, men det må være et ideal både å kunne være åpen og elitistisk på samme tid, sier Stueland. Han mener at vi vil få større kontraster i anmeldelsene hvis anmelderne greier å oppleve motsetningen mellom det åpne og det elitistiske. Det vil i siste instans føre til bedre anmeldelser, sier Stueland. Kritikken som bare speiler litteraturen, er ikke god nok. Den fungerer bare som formidler, noe som ikke holder, ifølge Stueland.

Utglidning

- Noe av aviskritikkens problem er at det skjer en utglidning mellom featurejournalistikken og litteraturkritikken. Featurejournalister er stort sett ikke skolerte for å bedømme litterær kvalitet. Deres beundring for forfattere er forankret i personen og dennes oppnådde anerkjennelse. Stueland mener at kritikerne blir påvirket av slik forhåndsomtale, noe som får negative konsekvenser for kvaliteten på anmeldelsene. Det fungerer som en selvsuggerering, og i denne blir kritikeren revet med. Det blir problematisk å stille seg utenfor og si noe om hvor litteraturen går og om bevegelsene i det litterære miljø. Kritikeren blir rett og slett blendet av forfattersuggereringen. Noe som igjen fører til at kritikken blir for snill.

Løfter fram

Stueland synes mange anmeldere prøver å løfte fram ny litteratur, og forstår ikke helt Gulliksens etterlysning. Derimot synes han tendenskritikken er problematisk. De generaliseringer den nødvendigvis medfører, og de komparative lesninger som innebærer en sammenlikning, rammer mange debutanter. Både evnen til å se tendenser og til å omtale tendensproblematikken er viktig, men hører kanskje mer hjemme på kommentarplass, mener Stueland.

- Det at mange forfattere blir påvirket av tendensene i tida, er problematisk. Her må kritiske røster komme sterkere inn, og greie å gjennomskue det når forfatterne legger seg flate for skrivemåter som slår an. Profesjonalitet gjør litteraturen mindre interessant, jeg kan iblant savne en større naivitet som en motvekt til det kyniske karrierejaget, sier Stueland.

Utsagnet fra den svenske kritikeren Götselius om at litteraturen har skylda for dårlig litteraturkritikk, er Stueland helt uenig i og mener at dette gjenspeiler matleie kritikeres holdning. - Jeg synes vi for tida har en sterk, ung litteratur, avslutter han.