TRENGER FLERE SOLDATER: «Nå sender USA hundre soldater til Uganda. Sjansene er imidlertid store for at dette ikke er i nærheten av å være nok, skriver kronikkforfatteren. Her er Joseph Kony i hvitt omgitt av soldatene i Lord's Resistance Army (LRA). Foto: Adam Pletts/Reuters/Scanpix
TRENGER FLERE SOLDATER: «Nå sender USA hundre soldater til Uganda. Sjansene er imidlertid store for at dette ikke er i nærheten av å være nok, skriver kronikkforfatteren. Her er Joseph Kony i hvitt omgitt av soldatene i Lord's Resistance Army (LRA). Foto: Adam Pletts/Reuters/ScanpixVis mer

Still Kony for retten

USA sender styrker for å bekjempe den religiøst forstyrrede narsissisten og geriljalederen Joseph Kony. FN og Norge bør bidra.

Barack Obama vil sende hundre militære rådgivere, de fleste av disse spesialsoldater, til Uganda. De skal hjelpe Uganda People’s Defence Force (UPDF) i kampen mot den hensynsløse geriljaen Lord’s ResistanceArmy (LRA), ledet av den religiøst forstyrrede narsissisten Joseph Kony.

LRA har sitt opphav i det nordlige Uganda, der lederen har hatt som mål å styrte president Yoweri Musevenis regime i Kampala. Mye kan sies om Museveni. Særlig demokratisk anlagt er han i hvert fall ikke, med flere dokumenterte episoder om valgfusk og påstander om oljekorrupsjon på samvittigheten. Han har dessuten blinket ut sin sønn som egen etterfølger. Men Kony er mye verre.

De SEINESTE ÅRA har LRA også brakt volden sin til Sør-Sudan og Kongo. Geriljaen har hatt som metode å terrorisere befolkningen gjennom nattlige raid på forsvarsløse landsbyer, der nye geriljamedlemmer rekrutteres gjennom å kidnappe barn helt ned i tiårsalderen. Vitnesbyrdene om hvilke grusomheter denne geriljaen påfører barna er mange.

Et typisk hendelsesforløp er at LRA raider en landsby i ly av mørket. Kvinner blir utsatt for grove seksuelle krenkelser foran øynene på egne ektefeller. Den som ikke slutter å skrike kan få ører, nese og lepper skåret av. Gravide kvinner risikerer å ende sine dager der og da fordi de «ikke er til nytte» for LRA.

Etter at landsbyen er stukket i brann, de gamle drept og kvinnene voldtatt og skamfert, tvinges kidnappede barn inn i bæregjenger for å frakte stjålne forsyninger ut til LRAs leirer i jungelen. Geriljaen beveger seg bare til fots, på stier og tråkk inne i bushen.

På disse turene ut i jungelen fortsetter grusomhetene. Ofte peker kommandantene ut det svakeste barnet, det som ikke klarer å bære like mye som de øvrige, barnet som sinker gruppen. De kidnappede barna får så ordre om å løse dette problemet. De må ta livet av sin egen kamerat, kanskje søster eller bror. Alternativet er å selv bli drept. Drapsmetodene er utspekulerte. Steining, spark og slag, til og med å bite i hjel et annet barn er det beretninger om.

Noen av disse barna klarer å rømme fra jungelhelvetet. Gjennom mitt arbeid som forfatter, og tidligere som dokumentarfilmskaper, har jeg hatt nærkontakt med den fortvilte situasjonen i Nord-Uganda. Å møte barna, å høre unge jenter og gutter på tolv-fjorten år gjenfortelle sine forferdelige opplevelser fra bushen, setter uutslettelige spor i ethvert menneske. Og det maner fram et sentralt spørsmål: Hvordan har dette kunnet pågå i så mange år uten at verdenssamfunnet har funnet det verdt å gripe inn?

I perioder har konflikten vært på agendaen, sist for noen år tilbake, da International Criminal Court (ICC) utstedte en arrestordre på lederen Joseph Kony og noen av hans nærmeste kommandanter.

Det var for øvrig en nordmann, Lars Eric Skaansar, som var FNs hovedforhandler. I mange direkte møter med LRA og Joseph Kony gjorde Skaansar en heroisk innsats, under svært variable sikkerhetsforhold. Forhandlingene om en fredsavtale kom langt, men Kony møtte aldri opp til signeringen i Sudan.

I kjølvannet av de strandede fredsforhandlingene har LRA omgruppert og lever en omflakkende tilværelse i triangelet Nord-Uganda, Sør-Sudan og Kongo. Herjingene og overgrepene mot sivilsamfunnet fortsetter i samme tempo og med samme grusomhet.

NÆRKONTAKT: Kronikkforfatter Eystein Hanssen har gjennom sitt virke som forfatter, og tidligere som dokumentarfilmskaper, hatt nærkontakt med den fortvilte situasjonen i Nord-Uganda. Foto: nyebilder.no Vis mer

I afrikansk sammenheng er LRA-konflikten ikke unik. Bruken av barnesoldater, selvsagt i strid med FNs barnekonvensjon, finner man igjen i mange konflikter på det afrikanske kontinent. Liberia, Elfenbenskysten, Sierra Leone, Rwanda, Sudan og Somalia er eksempler fra nyere tid, i tillegg selvsagt til Uganda og Kongo.

Men få av disse konfliktene har hatt det samme vedvarende omfang og nivå av grusomhet som LRA-konflikten. Den må være et av de verste systematiske overgrepene mot barn i nyere tid.

Nå sender altså USA hundre soldater. De er sikkert dyktige og godt trent, og vi kan jo håpe at de kan utgjøre en taktisk forskjell i kampen om å få stoppet LRA og Kony. Sjansene er imidlertid store for at dette ikke er i nærheten av å være nok. Eksperter peker også på muligheten for at disse soldatene mest er et politisk klapp på skuldra etter Ugandas tap i innsatsen mot de muslimske Al-Shabab-styrkene i Somalia.

Jungeloperasjoner er vanskelige, området LRA beveger seg i stort og uoversiktlig. Å røyke ut LRA blir en skitten jobb. Soldatene som skal delta vil bli stilt overfor det umenneskelige dilemmaet at LRA-lemmene som i en kampsituasjon beskyter dem, like gjerne kan være barn som skal reddes ut fra fangenskapet i LRA.

Forhandlinger er langt å foretrekke framfor mer blodsutgytelse og tap av barneliv. Samtidig synes Kony så seiglivet og hard i sin eksentriske og syke gudstro at man vel aldri kan stole på ham.

Kanskje fins mer sofistikerte alternativer, som for eksempel en målrettet påvirkning av kretsen rundt Kony med tanke på en oppløsning av LRA, og amnesti for de øvrige geriljamedlemmene. Det er imidlertid en vanskelig oppgave når medlemmene ofte er hjernevaskede og like mye en menighet som en gerilja.

I en slik situasjon er militærmakt et reelt alternativ. Da er ikke hundre soldater fra USA nok. I kraft av sine bevegelser over landegrensene mellom Uganda, Kongo og Sør-Sudan, er LRA dessuten et regionalt problem. UPDF kan ikke uten videre jakte på LRA inne i Kongo. At USA vil støtte den ugandiske hæren er vel og bra, men hjelper det i Kongo?

Etter snart tjuefem år med vedvarende vestlig unnlatelse, med lemlestelser og drap der kanskje så mange som hundre tusen bortførte barn har blitt tvunget ut i voldsspiralen, er det på høy tid med en tøffere militær FN-innsats. Slik blant annet Oxfam har tatt til orde for.

Vår hjemlige regjering snakker varmt om sin innsatsvilje overfor Afrika. Her er en ypperlig mulighet til konkret innsats: Bli pådriver for en internasjonal FN-styrke, inkludert norske soldater og de hundre fra USA, som skal stå for jakten på Kony og få ham til Haag.