HAVBRUK: Det investeres milliarder i fortløpende forbedringer, og næringen har en klar positiv utvikling på de fleste miljø- og bærekraftsindikatorer. Målt mot det meste av annen matproduksjon leverer havbruksnæringen svært godt, skriver innsenderen. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB Scanpix
HAVBRUK: Det investeres milliarder i fortløpende forbedringer, og næringen har en klar positiv utvikling på de fleste miljø- og bærekraftsindikatorer. Målt mot det meste av annen matproduksjon leverer havbruksnæringen svært godt, skriver innsenderen. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Oppdrettsnæringen

Still miljøkrav, ikke teknologikrav

Vi har vanskelig for å tro at Dagbladet faktisk mener at Norges mange kommunestyrer skal vedta ulike teknologiløsninger og slik regulere næringslivet gjennom spontane benkeforslag.

Meninger

Etter at kommunestyret i Tromsø vedtok et benkeforslag om å kreve lukkede anlegg både for nåværende og framtidige laksekonsesjoner, har det oppstått en debatt om hvorvidt kommunen har anledning til, og bør stille absolutte krav til, hvilken produksjonsteknologi bedriftene skal bruke.

Geir Ove Ystmark.
Geir Ove Ystmark. Vis mer

På lederplass 28. november snur Dagbladet saken på hodet og hevder at havbruksnæringen er på krigsstien mot miljøkrav. Det er ikke riktig. Tvert om har næringen selv satt ambisiøse miljø- og bærekraftsmål. Det investeres milliarder i fortløpende forbedringer, og næringen har en klar positiv utvikling på de fleste miljø- og bærekraftsindikatorer. Målt mot det meste av annen matproduksjon leverer havbruksnæringen svært godt.

Et eksempel: Lakseprodusentene må dokumentere miljøtilstanden på hvert eneste produksjonssted langs kysten. Resultatene viser at miljøtilstanden ved de aller fleste oppdrettsanlegg er god. Det er stikk i strid med Dagbladets påstand om fjorder som er «nede for telling».

Havbruksnæringen er optimistisk og viser nå omstillingskraft gjennom utprøving av en rekke nye tekniske løsninger. Havbaserte anlegg, lukkede, nedsenkbare, semilukkede, og også løsninger basert på avansert teknologi for ansiktsgjenkjenning for å gi hver enkelt laks individuell behandling. Laksen tilbringer nå den tidlige fasen i sitt liv lenger i landanlegg slik at fisken kan vokse seg større før den settes ut i sjø.

For å holde kontroll med lakselus og samtidig kutte legemiddelbruken er det utviklet nye behandlingsmetoder. Det handler om løsninger med laser, bruk av ferskvann, avskjerming og rensefisk som spiser lakselus. Legemiddelbruken har stupt de siste årene, slik planen er.

Den norske havbruksnæringen er gjennomregulert og fotfølges av en rekke tilsyn og direktorater. Det er bra. Biologisk matproduksjon må være kontrollert, og forutsetter strenge reguleringer. Myndighetene kan, og må stille krav, og så må næringen finne seg i å tilpasse seg.

Men næringslivet kan ikke reguleres på detaljnivå av hvert enkelt kommunestyre. Slike krav må stilles av kompetente myndigheter og reguleringer bør utformes i en dialog med næringen. Det siste er viktig for å være sikker på at man faktisk oppnår det man ønsker å oppnå. Problemet er at Tromsø kommune stiller krav om innføring av én bestemt teknisk løsning som ikke er kommersialisert fordi den i virkelighetens verden har vesentlige biologiske og tekniske utfordringer.

Vi har vanskelig for å tro at Dagbladet faktisk mener at Norges mange kommunestyrer skal vedta ulike teknologiløsninger og slik regulere næringslivet gjennom spontane benkeforslag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.