Stille etter stormen

Stillferdig og sterkt om ettervirkningen fra Bosniakrigen.

FILM: Jasmila Zbanics film «Grbavica», om de traumatiske ettervirkningene av krigen i Bosnia, er en stillferdig affære. Ganske rolig, og med små virkemidler, tegner den opp konturene av noe som kan fortone seg som en stor tragedie.Men dypest sett er det en optimistisk tone i filmen, en slags kullsviertro på at kjærlighet kan overvinne ganske mye. Og det er mange hindre i løypa for filmens hovedfigur Esma (Mirjana Karanovic), som er enslig mor til 12-årige Sara (Luna Mijovic). Esma er dobbeltarbeidende, arbeider i skofabrikk om dagen og diskotek om natta. Akkurat nå er den største utfordringen å skrape sammen penger til Saras skoletur.Sara tror hun er datter av en død krigshelt og dermed berettiget til gratis skoletur. Bare dokumentet mangler. Esma vet at det aldri kan framskaffes, for Saras far var ingen krigshelt. Sannheten om hennes unnfangelse er sterkere enn en 12-åring i Sarajevo kan bære, og så brutal at moren ikke har orket å dele den. Historien utvikler seg gjennom hverdagslige situasjoner, men hele tida med små hint til krigens lange skygger. Folk snakker tilsynelatende alminnelig om å identifisere døde slektninger fra massegraver, kvinnene går i gruppeterapi osv. Den lavmælte og realistiske fortellerteknikken krever sitt av skuespillerne, og både veteranen Mirjana Karanovic og nykommeren Luna Mijovic skaper en henholdsvis mor- og datterskikkelse man tror på. Her er sterke følelser, bitterhet og desperasjon, men ingen sentimentalitet eller overspill. I denne nesten nedtonede settingen kommer budskapet i filmen desto sterkere fram.