Stille før stormen?

Det har rådet en total stillhet om biografisjangeren etter at Marianne Egeland lanserte sin bok «Hvem bestemmer over livet?». Kanskje er det stille før stormen?

I kveld arrangeres det biografidebatt med Hans Fredrik Dahl, Marianne Egeland, Anders Heger og Geir Mork som deltakere. La oss håpe tilhørerne i det minste får merke en svak bris.

  • Biografiforfattere som Fredrik Wandrup, Kjartan Fløgstad og Tor Bomann-Larsen får så ørene flagrer av Egeland. Men ikke bare disse. Egeland stiller seg kritisk til de fleste av biografiene som har kommet på det norske markedet de siste femten årene.
  • Det er noe underlig over stillheten fra Wandruper, Fløgstader, Bomann-Larsener, og forlagsfolk som har gitt ut de angrepne biografiene. Har kritikken vært så hard at den har målbundet en ellers så talefør gjeng?

En mer nærliggende grunn er kanskje den godt innarbeidede sedvanen i lille Bok-Norge. Kritikk imøtegås ikke. Det holder man seg for god for. Man kan forsvare venner, kjente og andre som ellers måtte gjøre seg fortjent til det - men ikke seg selv. Problemet her er at dette ikke er aviskritikk, men akademisk sjangerkritikk.

Det er også påtakelig at forlagsredaktørene, som både har bestilt og antatt disse biografiene, ikke har følt det på sin plass å forsvare dem.

  • Unntatt offentligheten, og «mellom oss», har det selvsagt kommet kommentarer. Generelt har både biografiforfattere og forlagsredaktører påpekt Egelands form. Hennes negative innfallsvinkel til problemstillingen, hennes knusktørre, akademiske stil og hennes manglende evne til å vise hva som fungerer bra.
  • Det er lettere å se hva Egeland angriper enn hva hun står for. Slik har hun gjort seg uangripelig. Med den holdningen er det også lett å forstå at hun virker mer positiv til de mest kritiske biografiene. (Egeland satt i juryen som ga Anders Heger Brageprisen for hans kritiske og svært omdiskuterte Mykle-biografi.) I boka sier for øvrig Egeland lite om hvordan gode biografier bør skrives. Hun stiller heller spørsmål enn å si hva hun mener.

For Egeland kan det virke som det store spørsmålet er hvorvidt det å skrive biografier i det hele tatt er en god idé.

  • Som håndbok i biografiskriving ville Egelands bok resultere i svært få og svært tynne bøker. Eller - enda færre og svært tykke verk. Det er ikke lett å si.

mariann.aalmo.fredin@

dagbladet.no