HAR BJØRNEN EN SKOG PÅ RYGGEN? Men hvorfor dét? Det er ikke sikkert du får svar på.
HAR BJØRNEN EN SKOG PÅ RYGGEN? Men hvorfor dét? Det er ikke sikkert du får svar på.Vis mer

Stille mellom stammene

«Den kjempestore bjørnen» er akkurat passe gåtefull.

FILM: De dype skogene i Norden har til alle tider vært greie å ty til for forfattere og filmskapere. I tussmørket under furugrenene kan alskens uhygge vente, i konkret eller metaforisk og sjelelig forstand.

Den animerte familiefilmen «Den kjempestore bjørnen» tilbyr nå sin versjon av den skandinaviske skogsmystikken. Søsknene Jonathan og Sophie drar fra byen til bestefars hus i skogen, for så å ved et uhell havne i en annen skog som er like labyrintinsk og dessuten magisk.

Gåtefullt
Noe av det vakre med måten disse magiske omgivelsene er formidlet på, er at ikke alt forklares. Bjørnen er virkelig kjempestor, tittelen er ingenlunde misvisende her, og elgene er bittesmå og når barna til anklene - og dette må bare godtas som en del av en gåtefull verden som også tilbyr legende planter og særs oppvakte småfugler. Det bygger oppunder følelsen av eventyr - dét, og de utstrakte panoramaene, der animatørene maler majestetiske landskap som om de var melankolske nasjonalromantikere fra midten av det nittende århundre. De gjør også nærmest lyrisk bruk av lys: Spinkle digitale solstrimer kommer mellom de smale trestammene og skaper kontraster og stemninger.

Blod og brann
Fint er også det store alvoret. Her er blod og brann, og døden som mulig konsekvens av å gjøre noe slemt eller dumt. For de minste barna kan det kanskje bli vel skummelt, men for andre vil følelsen av at det står noe stort og viktig på spill gi opplevelsen dybde.

Men alt er ikke penslet ut med like stor fingerspissfølelse. Krangelen mellom Jonathan og Sophie er vedvarende og truer med å gjøre hele filmen i overkant grinete i partier. Mer problematisk er livløsheten og mangelen på bevegelse i animasjonen. Den virker støl og lemster. Mimikken til menneskene er stiv og gjør dem til utydelige personligheter. Gresset bøyer seg ikke under føttene til barna og vinden rører ikke trekronene. I en film der naturen nærmest er en av hovedpersonene, burde dette vært gjort med større omhu. Det naturlige er ikke helt naturlig. Men det overnaturlige er akkurat som det skal være.