ALLSIDIG: Arne Lygre er mest kjent som dramatiker, men er også en uvanlig fin prosaist. Her er han fotografert da han vant Brageprisen for beste novellesamling i 2004. Foto: Rune Holm Schulstad
ALLSIDIG: Arne Lygre er mest kjent som dramatiker, men er også en uvanlig fin prosaist. Her er han fotografert da han vant Brageprisen for beste novellesamling i 2004. Foto: Rune Holm SchulstadVis mer

Stille og fælt fra Arne Lygre

Formidler avgjørende hendelser lavmælt og poetisk.

||| BOK: Homofil kjærlighet er tema i Arne Lygres andre roman.

Her møter vi fire menn. En av dem er bokas navnløse forteller. Han befinner seg i et fremmed hus, eid av en mann han har møtt via nettet.

Det som skulle være et ukomplisert erotisk møte, blir skjebnesvangert. En ung gutt dukker opp, og balansen forrykkes.

Lygre har som før en lavmælt måte å formidle avgjørende hendelser på. Blikket hans søker det konkrete — bilen, huset, klippen, benken.

Språket er poetisk, fylt med Fosse-aktige gjentakelser som skaper en særegen rytme og intensitet.

Det er lett bare å flyte med, å nyte språket.

Ustabil fortellerMen romanen har også elementer av noe truende.

Helt fra første setning introduseres et vagt ubehag.

Romanen begynner med at fortelleren ser en mann som faller fra et hustak.

Tragedien rammer ikke fortelleren i særlig grad, han haster bare videre. Men da han befinner seg i huset på kanten av klippen husker han plutselig dette fallet. Hvorfor?

Ensidig sympatisk er han ikke, fortelleren.

Han er en homofil mann som lever med kone og barn, og er utro med menn på si.

Han er sårbar og vankelmodig, men også kynisk, sjalu og dominerende.

Han tenker mest på seg selv: Ikke på kona som aksepterer alle hans «forretningsreiser». Ikke på mennene som blir glad i ham og som må nøye seg med lite.

KompensasjonSmerten og sinnet over å leve i løgn og fornektelse, over å måtte «kompensere for at jeg er meg», er sentralt i romanen.

I midtpartiet glir fortellerens fortelling over i andre fortellinger om homofili.

I et kort, brutalt glimt viser Lygre fram en gutt som blir henrettet for sin legning, en annen tar livet sitt fordi han ikke blir akseptert. Dét er det store bildet som blir liggende bak plottet i romanen: Homofili er ikke enkel kjærlighet.

Omgivelsenes uforstand skader enkeltindividet, og ja, dreper også.

Betydningsfull bokLygre beveger seg uanstrengt mellom flere tidslag.

Han foregriper handlingen og serverer tilbakeblikk. Han er ikke en forteller som forhaster seg. Først på de siste sidene avsløres den dramatiske begivenheten som har ført hovedpersonen til huset ved stupet.

«Min døde mann» er en ganske opprivende fortelling, nydelig fortalt. Kort sagt en betydningsfull bok — litterært og tematisk.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 21. september 2009.

Stille og fælt fra Arne Lygre