||| BOK: Homofil kjærlighet er tema i Arne Lygres andre roman.

Her møter vi fire menn. En av dem er bokas navnløse forteller. Han befinner seg i et fremmed hus, eid av en mann han har møtt via nettet.

Det som skulle være et ukomplisert erotisk møte, blir skjebnesvangert. En ung gutt dukker opp, og balansen forrykkes.

Lygre har som før en lavmælt måte å formidle avgjørende hendelser på. Blikket hans søker det konkrete — bilen, huset, klippen, benken.

Språket er poetisk, fylt med Fosse-aktige gjentakelser som skaper en særegen rytme og intensitet.

Det er lett bare å flyte med, å nyte språket.

Ustabil fortellerMen romanen har også elementer av noe truende.

Helt fra første setning introduseres et vagt ubehag.

Romanen begynner med at fortelleren ser en mann som faller fra et hustak.

Tragedien rammer ikke fortelleren i særlig grad, han haster bare videre. Men da han befinner seg i huset på kanten av klippen husker han plutselig dette fallet. Hvorfor?

Ensidig sympatisk er han ikke, fortelleren.