Stille og fælt fra Arne Lygre
Formidler avgjørende hendelser lavmælt og poetisk.
||| BOK: Homofil kjærlighet er tema i Arne Lygres andre roman.
Her møter vi fire menn. En av dem er bokas navnløse forteller. Han befinner seg i et fremmed hus, eid av en mann han har møtt via nettet.
Det som skulle være et ukomplisert erotisk møte, blir skjebnesvangert. En ung gutt dukker opp, og balansen forrykkes.
Lygre har som før en lavmælt måte å formidle avgjørende hendelser på. Blikket hans søker det konkrete — bilen, huset, klippen, benken.
Språket er poetisk, fylt med Fosse-aktige gjentakelser som skaper en særegen rytme og intensitet.
Det er lett bare å flyte med, å nyte språket.
Ustabil fortellerMen romanen har også elementer av noe truende.
Helt fra første setning introduseres et vagt ubehag.
Romanen begynner med at fortelleren ser en mann som faller fra et hustak.
Tragedien rammer ikke fortelleren i særlig grad, han haster bare videre. Men da han befinner seg i huset på kanten av klippen husker han plutselig dette fallet. Hvorfor?
Ensidig sympatisk er han ikke, fortelleren.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
