Stille og sterkt

Tredje CD-runde i samarbeidet Endresen- Wesseltoft viderefører konseptet og opprettholder nivået fra «Nightsong» (94) og «Duplex Ride» (98). At overraskelsesmomentet nødvendigvis må være borte, er til å bære.

Skjønt borte: Som nisje i den store lydmuren er samarbeidet mellom sanger m.m. Sidsel Endresen og multiinstrumentalist Bugge Wesseltoft (akustiske og elektroniske tangenter, perkusjon, programmering) stadig en overrumplende påminnelse om at noen fortsatt søker sine helt egne veier inn mot musikken og musiseringens kjerne. Endresens stemme i lag med Wesseltofts minimalistiske instrumentalledsagelse utgjør et uttrykk der hver nyanse i musikken trer fram som under et audielt forstørrelsesglass og gir en henvendelseskraft som står i sterk kontrast til stillferdigheten. I så måte er «quiet» stadig «loud», og har faktisk vært det fra dag én for denne duoen.

Nok en gang står Sidsel Endresen for tekstene (Neil Youngs «Birds» er unntaket), og hun deler komponistkredit med Wesseltoft på de fleste låtene. Øvrige melodileverandører er Jon Balke og Eivin One Pedersen. Endresen synger mest til akkompagnement, men også noe solo, og lager et besnærende vokalharmonisk «lydflak» i «Voices». For øvrig supplerer hun ordinær sang med sin egen fonetiske oppfinnelse, en slags språkabstrahert, sterkt perkussiv improvisasjon, og utvider det vokale spillerommet også på andre måter.

Wesseltoft, som gjør sin fine, lille refleksjon «Hav» solo, er en idérik «provider of time, space and sounds». Av og til er musikkens hans en skjør omgivelse, andre ganger en mørk understrøm, men enten han nøyer seg med sparsomt akustisk komp eller legger flere lag, bidrar han sømløst til dette samarbeidet, som fortsatt virker entusiastisk og inspirert, ti år etter at det startet.

Terje Mosnes