Stille som snø

Minimalistisk om parforhold i oppløsning.

FILM: Den tyrkiske filmen «Stemninger» er en finstemt studie av et par som befinner seg i siste stadium av parforholdet. Her er det usagte mest framtredende; ansiktsuttrykk, ordløse gester og symbolmettede handlinger dominerer i dette minimalistiske filmuttrykket.

Regissøren Nuri Bilge Ceylan

spiller selv den mannlige hovedpersonen Isa, en universitetslærer som er sammen med en 20 år yngre tv-produsent, Bahar (spilt av regissørens kone, Ebru Ceylan). De to er først på badeferie der hun kjeder seg i sola og han fotograferer ruiner til sin avhandling. Skiftende nærbilder av ansikter og vide landskap understreker stemningen av ulyst og kjedsomhet. De forflytter seg til Istanbul, bryter med hverandre og Isa søker tilflukt hos en ekskjæreste. Bahar drar av gårde på en langvarig tv-produksjon i det vinterlige, østlige Tyrkia. Også her er landskapet med på å sette tone og stemning til filmen, mer enn handling og replikker. Imidlertid kommer Isa etter Bahar.

«Stemninger» er en stemningsmettet film, preget av en kjedsomhet som nok kunne ha smittet til tilskueren dersom filmen ikke hadde vært så stram og konsekvent i det emosjonelle spillet mellom de to hovedpersonene.

Dette sjeledramaet kan til tider vippe på kanten mot det pretensiøse, men blir man sugd inn i stemningen av fallende snøs dysterhet, kan man få en vakker filmopplevelse.

Stille som snø