POPSTJERNE I SIKTE:James Blake bringer nye takter inn i popuniverset. Foto: Sveinung U. Ystad / DAGBLADET
POPSTJERNE I SIKTE:James Blake bringer nye takter inn i popuniverset. Foto: Sveinung U. Ystad / DAGBLADETVis mer

Stille storhet fra popens nytenker

James Blake på Øyafestivalen.

ØYAFESTIVALEN: Det er ingenting å si på James Blakes vilje til å utforske nye kroker og kriker innen popmusikkens tidvis underfundige univers. Noe den unge briten har fått mye ros for. Med rette.

Dette sprakende soundet som preges av odde rytmefigurer, buldrende synthbass og små melodiske fragmenter som flyttes rundt i lydbildet, før de møter hverandre igjen, finner fort hjem hos de mest ihuga Øya-tilskuerne.

Blakes bevrende stemme har både kraft og en kledelig knekk av skjørhet i seg, og innimellom serverer han subtile men dansbare beats midt i den luftige og svevende popmaterien.

Det hele er smart men samtidig sparsommelig presentert, med kun en trommeslager og en gitarist som våpendragere ved siden av Blakes egne prosessorer og andre elektroniske duppeditter han bruker til å orkestrere vokalarrangementene sine.

Man kan gjerne tenke seg at musikken hadde funnet seg bedre til rette i et telt eller på en klubb. Etter en stund begynner den å tære en smule på tålmodigheten til et publikum som etter hvert får det travelt med å komme seg videre til Kanye West-konserten.