Stille uke med Vanunu

«Hva verden trenger av denne atomtidens profet er ikke hans taushet, men hans frihet til å uttale seg og til å reise, til å inspirere andre til å følge hans sannhets eksempel så de kan snakke ut i sine egne land.»

- JEG DRØMTE OFTEi fengsselscellen om å sitte på dekk og seile fram mellom de norske fjellene, føle brisen og se den grønne fjorden... Å reise med båt på de norske fjordene, gir deg en følelse av å fly, sier han. Vi sitter i haven til St. Georges Cathedral i Jerusalem. Mordechai Vanunus vakre, skulpturale hode midt i mot meg. En hvit sol kan ikke fjerne mørket over øynene. Han minnes gjerne sin Norgesreise i begynnelsen av åttitallet, kort før han ble kidnappet i London, bortført til Roma, slått ned og dopet for så plutselig å befinne seg i trang enecelle i Jerusalem. Under strengeste bevoktning. Dommen lød på 18 år.

Historien hans er kjent: Han arbeidet som tekniker på Dimona, Israels atomkraftverk, som han trodde var sivilt. Et sjokk å oppdage at han var delaktig i å produsere atomvåpen. Det var umulig å få formidlet dette i eget land. I 1986, i London, forteller han om Israels atomopprustning, som skjer i strid med den internasjonale avtalen av 1968 for å få fjernet alle atomvåpen (Ikkespredningsavtalen). Et paradoks i dag da USAs angivelige motiv for å gå til krig mot Irak var å finne og ødelegge masseødeleggelsesvåpen, samtidig som nettopp USA støtter Israels atomvåpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- 20 TONN TUNGTVANN fra Norge gjorde det mulig å produsere atomvåpen i Israel. Dette er et faktum, sier Vanunu. - Jeg mente for 18 år siden at folk både i Israel og i resten av verden har rett til å få vite om atomvåpenopprustningen og hvor dette skjer. Dette er fremdeles min overbevisning og det er avgjørende for en virkelig fredsutvikling både i Midtøsten og ellers i verden. Om det noe sted er behov for åpenhet og demokratisk debatt, så må det være her! De livstruende atomvåpen angår hele det internasjonale samfunnet på det sterkeste, fortsetter han.

Det dreier seg ikke lenger om Hiroshima. Det er i år 60 år siden atombomben utslettet denne byen, men med dagens arsenaler betyr atomvåpnene fare for totalutslettelse av jorden. Budskapet i dag er at vi må forby og fjerne alle atomvåpen.

DEN 21. APRIL er det gått et år siden Mordechai Vanunu kom ut av Ashkelon-fengselet etter 18 års soning, nær 12 år i total isolasjon på en 2x3 m celle. Hvordan klarte han å beholde helsen, både mentalt og fysisk? Vanunu mener selv at han helt fra starten hadde tillit til sin egensjelstyrke og fastholdt en usvikelig tro på at han handlet riktig. Denne overbevisning pleiet han daglig ved å lese, synge, praktisere yoga og lytte til klassisk musikk. Uhyre viktig var den stadige strømmen av brev og hilsener, ikke minst fra Norge som uttrykte støtte, respekt og kjærlighet.

Hva vil Vanunu gjøre når han får sin utreisetillatelse? Han vil først reise til London for å feire med alle sine venner, støttespillere og fredsaktivister fra mange land. Så starter arbeidet! Han er invitert til Universitetet i Tromsø og har godt håp om invitasjoner til Harvard, MIT og universitetet i Glasgow.

I Norge ble han æresdoktor i Tromsø og vil vise hvem som fikk den tittelen! Mer enn gjerne vil han bo og virke i Norge noen år. Gi forelesninger i fredssak, filosofi og etikk, ikke minst strategier for nedrustning. En ny bevissthet om konfliktløsning og menneskerettigheter må inn på alle utdanningsnivåer.

Å LYTTE TIL Mordechai Vanunu og se ham er et møte med en karakter av uvanlig støpning. Ordene bæres oppe av et stort alvor, er essensielle, kvernet og eltet gjennom uendelige, tenksomme dager. Men som hos så mange virkelig alvorlige mennesker er ironien og humoren nærliggende. Begeistringsevnen klarte de ikke å knekke. Plutselig blinker ansiktet til over hvor vidunderlig det var endelig å få danse etter alle de tunge, ensomme årene. På spørsmål om hva vi i Norge kan gjøre, svarer han at han håper folk vil øve press på Regjeringen slik at den vil snakke i klartekst om Israels grove krenkelser av Vanunus menneskerettigheter og forlange at han får reise ut av landet. Det ville være en støtte til kampen mot atomvåpen, og i tråd med Alfred Nobels mål om en demilitarisert verden. Den livstruende faren for spredning av atomvåpen er i høyeste grad reell. Det holder å se mot Iran og Nord-Korea. Avtalen fra 1968 om ikke-spredning og atomnedrustning står i fare for å bryte sammen på FNs neste konferanse om spørsmålet nå i mai.

VANUNU HAR SONET hele sin 18 års dom, de første 2 av de 12 årene i isolasjon med neonlys i taket døgnet rundt. Han fulgte sin samvittighet, gikk til en avis og fortalte det han måtte fortelle. Belønningen ble vedvarende psykologisk tortur. Han hadde en helt underordnet stilling, og noen hemmeligheter har han ikke i dag. Ønsket han å skade Israel har han hatt alle muligheter i det året han har vært «fri». Når den israelske regjering nekter Vanunu utreisetillatelse er «nasjonale sikkerhetsgrunner» derfor et tomt påskudd. Vanunu har ikke gode erfaringer med rettsvesenet i Israel, men opinionen i Israel viser i dag større forståelse for hans handlemåte og for at han i dag ikke er noen sikkerhetsrisiko. I disse dager tar politiet stilling til om Vanunu fortsatt skal nektesutreisetillatelse. Daniel Ellsberg er mannen som publiserte Pentagonpapirene, og dermed økte motstanden mot Viet Nam-krigen og foranlediget president Nixons avgang, er selv jøde og uttrykker sin støtte til Vanunu slik: «Hva verden trenger av denne atomtidens profet er ikke hans taushet, men hans frihet til å uttale seg og til å reise, til å inspirere andre til å følge hans sannhets eksempel så de kan snakke ut i sine egne land.» Først da kan vi snakke om demokrati og frihet, et «Project Freedom», i denne verden.