Stiller ut bananskall og en kvittering til 265 000 kroner - og kaller det kunst

Erling Kagge provoserer på Astrup Fearnley-museet.

Med utstillingen «Love Story - verk fra Erling Kagges samling» vil den kjente forlagsmannen og eventyreren provosere, engasjere og utfordre folks smak og forhold til kunst.

Og ikke minst lansere boka «Kunsten å samle kunst».

Betalt 260 000 for søppel I mer enn 30 år har han vært interessert i kunst, og deler nå med publikum sine bilder og sin kunst på Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen, som åpner fredag.

Som f. eks en kvittering fra ICA eller et bananskall.

Og det mest provoserende er at han har betalt 265 000 kroner for kunstrettigheter til kvitteringa og bananskallet.

- Det er kunst, sier Erling Kagge og legger til:

- Og for å smøre det inn kan du si at det var et røverkjøp.

- Det er stor kunst - Det er stor kunst, legger direktøren av Astrup Fearnley-museet, Gunnar B. Kvaran, til - om utstilling som bl.a. omfatter søppelbøtter, en bok med en død flue, en hageslangekveil og vannkanne av plast delt i to.

Kunsthistoriker Tommy Sørbø fnyser av det han hører.

Han kaller utspillet og utstillingen for rent markedsføring og lanseringsteknikk for boka «Kunsten å samle kunst».

- Ren markedsføringsteknikk - Dette er skremmende uinteressant, markedsføringsteknikk og personlig imagebygging, sier Sørbø, som legger til at Kagge også har kunst og bilder han synes er interessante.

Han beskriver dette likevel som trygt innenfor det som intellektuelt sett blir omtalt som moderne samtidskunst.

- Men det har likevel ikke noe med kunst å gjøre. Dette er en-til-en-størrelser med virkeligheten og bygger på en hundre år gammel kunsthistorisk forståelse om kontekst, sier Sørbø.

Han beskriver «slik kunst» som en fallitterklæring, og at Astrup Fearnley backer opp intetsigende kunst.

«Keiserens nye klær» - Astrup Fearnley-direktør Gunnar B. Kvaran er programfestet til å si at dette er stor kunst, sier Sørbø som trekker paralleller til historien om «Keiserens nye klær».

- Det ligger en servilitet hos deler av publikum som kan minne om eventyret om «Keiserens nye klær», en mangel på kritiske holdninger.

- Harry-er vil jo bare avfeie dette som tull, mens det vanlige opplyste publikum og de intellektuelle er villig til å svelge hva det måtte være, sier Sørbø som konkluderer med at det handler mer om makt og sosiologi enn kunst og estetikk, sier Sørbø.

Bananskal på gulvet Utstillingen «Love Story» åpner fredag og varer til 27. september. Hver morgen før dørene åpner, må en museumsansatt spise en banan og slenge fra seg skallet på gulvet. Når museet stenger, blir skallet plukket opp og kaset av en renovasjonsarbeider.

- Det blir noen utgifter til bananer, også, sier Kagge.

Moderne kunst er det som interesser forleggeren, som kjøpte sitt første bilde for mer enn 30 år siden. Fredag åpner Astrup Fearnley-museet for han private samling, noe i overkant av 100 verker fordelt på et trettitalls kunstnere.

Kvittering til 175 000 - Jeg har kjøpt rettighetene til kunstinstallasjonen Banana Peel (bananskall) av Adriana Lara for 12 000 dollar (vel 90 000 kroner), forteller Kagge.

For rettighetene og et sertifikat for en Rimi-kvittering, det ble visste en fra ICA, har han betalt 20 000 euro (175 000 kroner), av kunstneren Ceal Floyer.

- Jeg har ikke vært ute å handlet og skaffet kvitteringa ennå, ler Kagge, som ikke er i tvil om at dette, som folk flest vil omtale som søppel og rusk, er kunst i riktig sammenheng.

- Hva er kunst Vel halvparten bilder og installasjoner som Kagge viser i det anerkjente samtidsmuseet, vil nok svært mange hevde er alt annet enn kunst. Som f. eks, ja en søppeldunk som har stått i Berlin.

Et tomt postkortstativet heter «Wish You Were Here».

- Hva dette betyr, er opp til publikum. Mange av mine kunstverk er idédrevne. Hva er kunst? der er meningene delte, sier Kage.

En gammel Rolls Ved inngangen står et vridd tre menter høyt rør av aluminium og rustfritt stål. Kunst, eller søppel. Kagge og museet er ikke i tvil. Eller en krimbok med en død flue? eller en kveil med hagelange?

Men ved synet av en 1970-modell Rolls-Royce «Silver Shadow» vil nok mange motorentusiaster hevde at det både er en juvel og et stykke kunst.

170 000 KRONER: - Jeg har kjøpt rettighetene av britiske Ceal Flyer til å stille ut en kvittering på gallerier og museer, sier Erling Kagge, som ha betalte 170 000 kroner - i tillegg til dagligvarene kvitteringen viser, nærmere tusen kroner.
90 000 KRONER: Erling Kagge kaster et banaskall på gulvet. Rettighetene har han betalt 90 000 kroner for. - Stor kunst, sier direktør Gunnar B. Kvaran på Astrup Fearnley.
BANANSKALL: Popkunstneren Andy Warhol brukte en banan i sin kunst. Kagge bruker banaskall. En liten hentydning, kanskje.
SØPPELKASSE: Disse fins det flere av og er, ikke laget av, heller annektert på annen måte, av tyske Klara Liden og solgt til Kagge.
FALLOS-BÆSJ? - Denne Rolls-Royce «Silver Shadow» 1970 har tilhørt den østerrikske kunstneren Franz West, som byttet ut den snobbete logoen i front med noe i mellomting av en fallossymbol og en bæsj, sier Erling Kagge som poserer sammen med direktør Gunnar B. Kvaran ved Astrup Fearnley-museet.
DRITTBIL ELLER KUNST? Denne Rolls-Royce-en kjører Erling Kagge om sommeren. En drittbil eller? Emblemet «Emily», eller det «Flying lady» er byttet ut med en bæsj. Direktør Gunnar B. Kvaran ved Astrup Fearnley-museet bak.
FARGERIKT: lekter av typen 2" x 1" fra et byggevarefirma med farget glass i regnbuens farger.
TO SKJELL: To mer eller mindra vanlige skjell montert på en vegg. Er det tull, kunst - eller er det jeg som er en gammel gris? - for det kan jo være kvinnebryster.
SPONSORER: Museumsdirektør Gunnar B. Kvaran snakker om utstillingen og byr på champagne til sponsorene før åpningen.
ANDREAS SLOMINSKI: Erling Kagge går forbi et av tyske Slominskis fire verk på utstillingen.
KASSER ELLER SKULPTUR: Erling Kagge er en ikke ubetydelig privat kunstsamler, og det går stort sett i moderne kunst.
«WISH YOU WERE HERE»: Dette tomme postkortstativet er en av installasjonene på utstillingen.
DØD OG FORDERVELSE: Erling Kagge peker på en død maur, som er klistret til en krimbok. Kunstverket heter «Dead Ant». Om det er en død, flat flue, maur eller et annet insekt overlater vi til politiet å fastslå.
LITT MER VANLIG: Erling Kagge foran et stort bilde av Wolfgang Tillmans, som sikkert de fleste kan anerkjenne som kunst - like det eller ikke.
ET MORSOMT ANSIKT: - Dette bildet var det ingen som ville kjøpe, jeg synes det er morsomt, sier Erling Kagge, mens museumsdirektør Gunnar B. Kvaran haster forbi.
PLAKATKUNST: Erling Kagge sjekker telefonen foran en rekke gamle og bleke plakater, som en gang har hengt rundt - i Berlin, kanskje.
«KUNSTEN Å SAMLE KUNST»: Det er nettopp det Erling Kagge ønsker å lære oss, og gir ut boka «Kunsten å samle kunst» - på Kagge Forlag. Eller som kanskje andre vil si: kunsten å tjene penger.
METALLRØR: Et stort metallrør er det første vi møter i inngangen på Astrup Fearnley- museet. Her ser vi Erling Kagge, som eier Mark Handforths installasjon - sammen med direktør Gunnar B. Kvaran.
: OSLO 19.05.2015: Erling Kagge stiller ut kunstsamlinga si på Astrup Fearnley. Museumsdirektør Gunnar B. Kvaran er med på noen bilder.Foto: Anders Grønneberg
VEGG AV RAYMOND PETTIBON: Erling Kagge er fascinert av den amerikanske tegneserieinspirerte kunstneren Raymond Pettibon.
HAGESLANGE: I hagen er dette praktisk, i denne sammehengen er denne hageslangekvelen kunst, mener Erling Kagge.
KVITTERING PÅ VEGG: Erling Kagge utforder og provoserer, som å stille ut en kvittering - et kunstverk - han har han kjøpt rettighetene til å stille ut, av kunstneren Ceal Floyer for 20 000 euro (170 000 kroner). I tillegg måtte han, eller museet kjøpr varene ICA på nesten tusen kroner.
DELT KANNE: En vanlig plastkanne, delt i to på hver sin pidestall på et anerkjent samtidsmuseum, da er det kunst, eller?
VELKOMMEN TIL «LOVE STORY»: Erling Kagge stiller ut kunstsamlinga si på Astrup Fearnley. - Er erl hundre bilder og gjenstander fordelt på vel 30 kunstnere, sier eventyrerer, kunstsamleren og forlagsmannen.

- Den har tilhørt den østerrikske kunstneren Franz West, som ble kjørt rundt i den med sin privatsjåfør. Han byttet ut den snobbete logoen i front med noe i mellomting av en fallossymbol og en bæsj, sier Kagge.

Det får kunstkritiker Sørbø til å riste på seg en whiplash:

- Å herregud. Den med bæsjen?

- Bård tufte og Harald Eia i «Lille Lørdag» kunne ikke gjort det mer latterlig, sier kunsthistoriker Sørbø når Dagbladet forteller om Rolls-Roycen, som han tydeligvis kjenner til fra før.

- Bruk hjertet Forlagsmannen og eventyreren forteller at det er utforskeren i ham som har trigget kunstinteressen. I boka gir han flere råd, og summerer opp de tre viktigste:

• Kjøp det du liker, heter det. Nei, sier Kagge - skal du samle må du være i forkant en din egen smak.
• Bruk god tid. Tullball, sier Kagge. Handle med hjerte, bruk intuisjon - husk du skal leve med og være nær kunsten.
• Ikke tenk penger. Kunst er forbruk, ikke tro at du skal tjene penger og investere. De fleste kunstnerne blir glemt.

Tjente millioner på kunst Erling Kagge forteller at hans kunst ikke er verd en formue, men at han har tjent penger på kunstinvesteringer.

- I 2003 kjøpte jeg et bilde, «Surfing Nurses», for 50 000 dollar. Fem år solgte jeg det for fem millioner dollar, sier Kagge.

Altså han kjøpte det for 3-400 000 kroner og solgte det for nærmere 40 millioner kroner, etter dagens kurs.

Når det gjelder kunsthistoriker Sørbøs uttalelser, mener Kagge at han er bare kjedelig, og har bare en kommentar:

- Fortsatt god tur.

Anmeldelse: Erling Kagges kunsthåndbok er en lettlest fortelling fra samtidskunstens innerste sirkler.