Stiller ut narkoman venn i bur

Kjell Nordström, også kjent som moteskaperen Baron von Bulldog, bryter nye tabuer på Kunstnernes Hus i helga. - En av mine intensjoner med performancen «Close up!»er å sette søkelyset på norsk rusomsorg, sier Nordström.

JEG VEIT IKKE om jeg kan forsvare det, men jeg kan forklare det, sier kunstneren Kjell Nordström. I helga stiller han ut en av sine venner, en 20 år gammel eksmodell som angivelig er heroinavhengig, i et bur i Kunstnernes Hus. «Close up!» heter performancen. For Kjell Nordström, også kjent som moteskaperen Baron von Bulldog, er ikke provokasjoner og mediestunt ukjent territorium. Han har gjort usmakelige ting som å vise nazimote få dager etter rasistdrapet på Benjamin Hermansen. Kritikken han da fikk, bleikner mot stormen han høstet i går, da det ble kjent at han skal stille ut vennen Rein i et rom dekket med bilder fra hans tilbakelagte modellkarriere.

- Jeg var uforberedt på reaksjonene. Jeg trodde ikke det skulle smelle så høyt, sier Nordström.

INGHILD KARLSEN, direksjonsleder på Kunstnernes Hus, fikk pressen på nakken i går da kunstprosjektet «Close up!» ble kjent.

- Performancen går som planlagt. Jeg håper den skal føre noe positivt med seg, ikke bare for den medvirkende, men også for oss andre. Det er en grunn til at vi slipper denne forestillingen til i vårt rom for nyskapende kunst, sier Inghild Karlsen.

REAKSJONENE er sterke på at Kunstnernes Hus har sagt ja til prosjektet.

- Det må ikke bli slik at man i kunstens navn kan gå over alle grenser for vanlig anstendighet. Det høres i denne saken ut som om en kunstner bruker andres vanskelige skjebne, motbakker i livet, livserfaring osv. til å skaffe seg egen oppmerksomhet. Det er både krenkende og destruktivt, mener Helen Bjørnøy, generalsekretær i Kirkens Bymisjon i Oslo.

- Det er alltid litt usselt å bruke andre mennesker i en slik sammenheng. Og det kan bidra til at man i kunstens navn trår over en grense. For meg lyser det i hvert fall et rødt lys, sier Bjørnøy.

- Skruppelløst å stille ut en heroinavhengig gutt, Nordström?

- Han er ingen hvem som helst, men en venn av meg gjennom fem år. Dette er ikke noe freakshow, ikke et drama med nåler eller overdoser. Jeg vil fortelle en historie om hva som skjer med et menneske når det ikke lenger er i rampelyset, når et nytt ansikt er i fokus og ingen lenger bryr seg. Dette er min kommentar til bruk-og-kast-mentaliteten i medie- og motebransjen som Rein og jeg har vært del av.

- Ingen etiske skrupler med å utsette en rusavhengig for påkjenningen ved å bli stilt ut og beglodd? Er hjelpen klar hvis han ikke takler det?

- Ville noen brydd seg om hvordan Rein hadde det dersom han bare var en vanlig junkie utenfor Kunstnernes Hus? Da hadde ingen lurt på om han hadde fått den hjelpen han trengte. Men så lenge han er her inne, og blir satt i fokus...

- Det er også en av mine intensjoner med denne performancen å sette søkelyset på norsk rusomsorg. Når man henter inn et «offer», og ikke feier problemene under teppet, blir det synlig og ubehagelig og vekker vår dårlige samvittighet. Det misliker folk. Det er det samme som skjer når man i fullt alvor foreslår å fjerne de narkomane fra området ved Oslo S. for å unngå at tilreisende turister skal se dem. Slik løser vi problemer her.

NORDSTRÖM understreker at han og Rein er sammen om prosjektet.

- Da jeg ble spurt om å medvirke på «5 rom»-utstillingen, visste jeg med en gang hva jeg ville gjøre. Rein var med på notene. Han blir som en stjerne og skal sitte inne i et lite rom og signere plakater. Vi legger fram ei lue, slik at folk kan kaste noen penger til ham. Slik vi ser narkomane til daglig. Rein mener at dette blir helt fabelaktig. Han elsker oppmerksomhet. Nå skal han få det. Jeg er spent på om folk behandler ham med respekt.

- Hva med Rein etterpå? Mandag har han fått sine drøyt 15 minutters berømmelse.

- Da bryr ingen seg, for da ser vi ham ikke lenger. Hvem vet, kanskje får han platekontrakt og blir en større stjerne enn Ramsy og Anne Mona? Forestillingen skal også ses i lys av reality-TV, sier Kjell Nordström.

- En fabulering rundt hvor langt man er villig til å gå for å få et kort glimt av berømmelse?

- Opprinnelig var ikke det tanken, men parallellene til reality-TV er jo tindrende klare. Dette er et prosjekt jeg gjør med blandete følelser. Jeg har noe viktig å si. Samtidig bruker jeg en god venn. Jeg fraskriver meg alt ansvar i det ene øyeblikket. I det andre løper jeg rundt og passer på ham som ei hønemor.

- Er dette det første kunststuntet der du er mindre opptatt av oppmerksomhet rundt din person enn rundt en sak ?

- Det er riktig at jeg før har søkt mye oppmerksomhet. Jeg elsker oppmerksomhet. Vis meg en kunstner som ikke elsker oppmerksomhet, og jeg skal bevise at han lyver. Her er jeg opptatt av å fortelle en historie og kommentere samtida. Jeg er ikke noen del av det etablerte norske kunstmiljøet, men det interessante nå er at jeg har fått respekt fra kuratorer og de ansatte på Kunstnernes Hus for ideen. De forstår innholdet. Vil publikum gjøre det? undrer Kjell Nordström.