Stillfarende og klanglig trio

Vakker, fri og melodiøs triolyrikk.

Amerikanske Marilyn Crispell (54)er klassisk utdannet pianist, men har gjennom mange år vunnet respekt som frijazzutøver, ofte assosiert med Cecil Taylors ekspressive stil.

Med «Nothing Ever Was, Anyway» (ECM 97), trådte en mer lyrisk anlagt Crispell fram i selskap med bassist Gary Peacock og trommeslager Paul Motian, og trioen framstår som enda mer stillfarende, klanglig søkende og gjennomsiktig i uttrykket med «Amaryllis». Fire av sporene er improvisert fram i studio, andre er kjent fra musikernes tidligere plater (Crispells «Rounds», Peacocks «Voices From The Past», Motians «Conception Vessel»), og alt framføres i et tett, men lydhørt samspill som aldri halter, selv ikke når friimprovisatoren Crispell viser muskler, dobler tempoet og setter Peacock/Motian i hardt arbeid.