Luksus og luksusvaner er sentrale temaer i media og hverdagen. Luksus fenger, men til min overraskelse unnlater journalistene å skrive eller prate om vår tids største luksusgode, nemlig stillheten.

Stillhet innehar en kvalitet som er mer eksklusiv og varig enn annen luksus, men som jeg kommer inn på i boken «Stillhet i støyens tid – gleden ved å stenge verden ute» er det ingen i luksusbransjen som har noe intensiv til å markedsføre den. Derfor blir det heller ikke noe styr rundt en slik gave.

En utfordring er at noe så likefremt og enkelt ikke passer inn i luksusbransjen, så stillhet må kanskje forbli en undervurdert luksus. Luksusbransjen handler først og fremst om å oppnå noe ved å stadig legge til. Plusse på. Dopaminen i kundenes hoder gjør at de higer etter mer. Stillhet på sin side handler om å trekke fra.

Stillhet er imidlertid en opplevelse som kan være gratis. Den må heller ikke erstattes med nye luksusvarer neste sesong.

Sannsynligheten for at noen hos Louis Vuitton derfor kommer til å satse på stillhet utover å lage lekre hørselvern og reklame med mennesker som poserer på øde steder med plastvesker er imidlertid neppe stor. Eierne er som oss eiere flest: De ønsker vekst.