Stillhet på en 80-årsdag

Da Jens Bjørneboe døde falt en stillhet over kulturdebatten. Og stillheten har vedvart.

Hvilke saker tror du Jens Bjørneboe ville vært opptatt av i dag? Slik spør skoleungdom og andre interesserte når jeg forteller dem om den alltid brennende engasjerte dikteren som i dag ville fylt 80 år. Hva skal man svare?

  • I løpet av fem års forfatterkarriere herjet Jens Bjørneboe kongeriket Norge som en enmanns opposisjonsbevegelse. Han var et klassisk eksempel på den frie intellektuelle, en annerledes tenkende samfunnsrefser - alltid alene, alltid like uredd i konfrontasjon med maktmennesker og autoriteter.
  • Som Bjørneboes biograf er jeg de siste 16 år årvisst blitt bedt om å holde foredrag eller besøke skoler for å fortelle om denne enestående skikkelsen. Interessen har ikke avtatt. Bjørneboe er åpenbart en av de få avdøde forfatterne som har genuin appell til unge lesere. Den ene generasjonen etter den andre lar Bjørneboe bli en veiviser inn i «bestialitetens historie», de mørke avkrokene av menneskesinnet og verdensutviklingen.
  • Bjørneboe var både utslitt og utbrent, alkoholisert og dypt deprimert da han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Hadde han klarte å leve videre, ville han kanskje forsøkt å fullføre sitt prosjekt «Frihetens historie», som han ville tilegne ungdommen. Muligens ville han fullført sin selvbiografi, sitt romanprosjekt fra hvalfangermiljøet og sin drøm om å ende livet som en gammel, hvithåret vismann.
  • Ville han latt seg fange inn av tv-mediet? Av vår tids debattinferno på alle kanaler? Mens han levde, ble han tv-intervjuet av NRK bare tre ganger, sist det legendariske og tragiske portrettet med Haagen Ringnes. Et møte med en merket. Det er utrolig at f.eks. NRK ikke har produsert et portrettprogram i ettertid. Det er ikke for seint. Men det bør gjøres nå, mens det fortsatt fins kilder i live.
  • Jeg tipper at Bjørneboe ville skygget unna den daglige debattfristelsen på tv, men han ville utvilsomt grepet ordet igjen og igjen, i de mest overraskende sammenhenger. Vi hadde trengt en apokalyptiker av Bjørneboes dimensjon, en blanding av frådende dommedagsprofet og elegant ironiker. Hans sviende kommentar ville kledd dagens begivenheter, der en finansfyrste styrtes i grus den ene dagen, en blodig diktator den neste, mens en sur høyrevind feier over Norge og Europa. Da Bjørneboe døde, falt en påfallende stillhet over kulturdebatten, en stillhet som har vedvart. Verden har sluppet billigere unna enn den har fortjent.
ENMANNS OPPOSISJONSBEVEGELSE: I dag ville Jens Bjørneboe vært 80 år. Etter hans død har ikke kulturdebatten vært den samme.