Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Stillheten som forsvant

Det er ti år siden Dagbladet kom på gata som den første norske søndagsavisa i moderne tid. I dag selges det totalt èn million søndagsaviser i Norge. Og som i samfunnet ellers - søndagen i spaltene er blitt som en vanlig dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATT TIL SØNDAG 26. august 1990 skapte Dagbladet pressehistorie da Norges første riksdekkende søndagsavis siden 1919 gikk i trykken. Å være først med denne begivenheten var så viktig at store deler av Dagbladets medarbeidere ikke visste om nyskapningen før helga satte inn. Å slå konkurrenten VG ble regnet som et avgjørende trekk i kampen om leserne. Dagblad-medarbeidere som skulle på jobb den lørdagen, ble smuglet inn bakveier for at ingen skulle forstå hva som foregikk. Daværende sjefredaktør i Dagbladet, Bjørn Simensen, hadde ikke sittet lenger enn to uker før han bestemte seg for å gi ut søndagsavis.

- JEG KUNNE IKKE forstå hvorfor Norge skulle være uten aviser på søndager, at vi skulle overlate et helt døgn til konkurrerende nyhetsmedier. Jeg er veldig stolt over å ha vært med på dette. Ved å komme først på banen gjeninnførte vi Dagblad-mottoet «Alltid foran». Og i de neste tre årene økte vi opplaget i hurtigere takt enn VG, forteller Bjørn Simensen til Dagbladet i dag, ti år seinere.

Lørdagskvelden den 25. august holdt Dagblad-redaksjonen pusten da de ventet på et nyhetsinnslag i Lørdagsrevyen om at Dagbladet ville komme på gata dagen etter. Så fort innslaget kom på lufta brøt jubelen løs i redaksjonen, nå var det gjort, og samtidig var det for seint til at noen kunne klare å ta igjen Dagbladet.

DET TOK BARE én uke før VG svarte, og trykket sin første søndagsutgave. I desember 1990 fulgte Aftenposten etter. I dag er det ti søndagsaviser i Norge med et samlet opplag på 963000 eksemplarer.

Men det har kostet. Med søndagsutgaver kom også ekstra utgifter, som blant annet på grunn lørdagsjobbing beløp seg til kraftige utlegg i form av tillegg både til journalister og typografer.

- Vi visste at det ville bli dyrt, men vi mente vi hadde krefter til å tåle det. Vi visste at det var et stort potensial, nettopp fordi det var mange andre aviser som ikke kunne klare det - hvilket ga oss et konkurransemessig fortrinn, sier Bjørn Simensen.

For noen skulle det vise seg å bli tøft: Adresseavisen i Trondheim svidde av 20 millioner på fem måneder, og ble stoppet allerede i mars 1991. Utover på nittitallet kom det stadig flere meldinger om at søndagsavisene sørget for minustall i regnskapene. I fjor ga Moss Dagblad opp sin søndagsavis, og tilbød Dagsavisens søndagsutgave til sine lesere i stedet. Likevel har opplaget gått jevnt oppover for norske søndagsaviser. Fra 1998 til 1999 økte totalopplaget med 12000 eksemplarer på landsbasis.

SØNDAG SOM AVISDAG har satt seg i det norske folk. Men hvorfor tok det likevel så lang tid før det dukket opp søndagsaviser i Norge? Bortsett fra ei spesialavis utgitt av Aftenposten under vinter-OL i Oslo i 1952, «Olympiaposten», var Norge uten søndagsaviser i 71 år.

- Det var alliansen av typografene og prestene som ordnet det slik at søndagsaviser i mange år var utenkelig i Norge. Kirkens vern om helgefreden falt sammen med grafikeres ønske om en fast fridag. Dermed ble Norge stående avisløst hver sjuende dag helt til 1990, lenger enn nesten noe annet land, forteller Hans Fredrik Dahl, professor på institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Dahl mener at folket, eller leserne, aksepterte dette fordi helgefreden historisk sett er en av de tyngste tradisjonene vi har hatt i vårt samfunn.

- Våre beste- og oldeforeldre holdt søndagen nesten like strengt som jødene holder sabbaten: kledde seg i finstasen og vandret til kirken; nøt den arbeidsfrie dagen med dens langsomme bevegelser og sakte tale. Du kunne føle at det var søndag i Norge før i tida, sier Dahl.

I DAG ER DET ikke lenger slik. Mange tror kanskje at denne endringen i samfunnet skyldes nettopp påvirkning fra massemediene. Men ifølge Hans Fredrik Dahl er ikke dette tilfellet.

- Lenge var det slik at kringkastingen nærmest understreket søndagen som en annerledes dag. Da radioen kom, holdt også den høytid om søndagen. Langsomme programmer og høytidelig musikk fylte sendingen. Høymessen i direkte overføring hver søndag kl. 11 ble en av de mest hørte postene gjennom tidene, sier Dahl.

Og da flerkanalsamfunnet etter hvert dukket opp på 1980-tallet, med frislepp av nærradioer og andre tilbud, ble det ikke mulig å holde helgefred. Salmesang og høymesse ble valgt bort, sport og underholdning kom inn i stedet.

- Også i det brede samfunnsbildet forsvant mye av søndagens særpreg. Åpne butikker ble å se, takten i trafikken steg. Bensinstasjonen, det nye samlingsstedet, holdt så visst ikke helg. Fritidsklær og joggedresser erstattet helgepynten for folk flest. I dag er «søndagsklær» et nærmest uforståelig ord, sier Dahl.

Og siden 1960-tallet var det dessuten blitt vanlig med lørdagsfri. Dermed mistet søndagen sin kvalitet av det ekstraordinære. Vi fikk lange helger, fredag-lørdag-søndag, som nærmest gled i ett.

DETTE KUNNE IKKE gå upåvirket hen i pressen. Hvorfor skulle resten av samfunnets omsetningsliv blomstre på søndager, mens avisene skulle forbli tause? Kiosker og bensinstasjoner solgte bare utenlandske aviser, Hroar Hansens Søndag Søndag kom på banen og begynte å utnytte det Dahl kaller et «jomfruelig marked». Søndag Søndag var ikke noe særlig annet enn et irritasjonsmoment for resten av pressen, de fleste så på avisa med avsky. Om ikke annet bante det i alle fall vei for at søndagsavisene kunne komme på gata i 1990.

- Da sprakk konvensjonen om søndagen som avisfri dag. Det nye, urbane Norge tok med glede imot lesestoffet. Til å begynne med nærmest i vantro, snart med større selvfølgelighet. Og avisene selv, som til å begynne med holdt en viss «søndagsstil» i utformingen, ble mer og mer lik hverdagsavisene. Akkurat som i samfunnet ellers er søndagen i spaltene blitt som en vanlig dag, sier Hans Fredrik Dahl.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets kulturredaksjon.