Stilnet drama i keramikk

I ti år har Tove-Lise Røkke Olsen rukket å synliggjøre seg som utøvende keramiker. Markant har det vært hele veien.

En sort grovhet, røffhet i måten å behandle materialet på har vært hennes kjennetegn, og mer slepent er det heller ikke blitt fra hennes hånd den seinere tida. Kunstneren har selv forklart sine arbeider - ganske så forbløffende - med å henvise til plastbøtta, denne trivielle hverdagsgjenstanden, som hun har ønsket å fortolke og utprøve verdien av som inspirasjon.

Røkke Olsen trives åpenbart når hun kan skape friksjon i tankerekkene, undersøke fenomener og ting via negasjon. Prosjektet «plastbøtten» må vi nå likevel glemme, arbeidene står så fjernt fra slike påminnelser at forbindelsen ikke lenger gir mening.

Vilje til form

Iherdigheten med arbeidet med grov leire bærer preg av at nærkampen med materialet er lystbetont, i tillegg kommer keramikerens ettertrykkelige vilje til klar form. Arbeidenes formmessige karakter peker i retning av kurvliknende gjenstander heller enn bøtter. Men inntrykket blir brutt tvert, og gjenstandenes hele fysiske framtoning motsier på det sterkeste enhver sammenlikning med slike redskaper: Selve materialet og behandlingen av det, det taktile ved gjenstandene, deres volum og tyngde, er en fornektelse av alt som kunne forbindes med et bæreredskap av noen art, selv med et bilde av noe slikt. Adjø med plastbøtta, med kurven og det hele.

Ny figurasjon

Isteden får vi en ekspressiv dimensjon og en ny figurasjon: Det er naturen som inspirerer Tove-Lise Røkke Olsen, og hun tar oss med på tur ut i vårt sjelelandskap. Våre nordlige referanser, bilder som vi bærer i oss av vinterklimaets påvirkning på landskap og vegetasjon, er tema for hennes nye keramiske arbeider. Nærmere bestemt: Det som er taktilt for øyet. Skogkledte åsrygger faller ned mot juvet under tyngden av vannmasser i «Waterfall», en eruptiv, brennende kraft fra jordas indre løfter åsryggen opp i «Blow out». Vi vandrer i et frossent landskap av skog og fjell i «Vinterøvelse», og «Evergreen» er et landskap av åsrygger med barskog.

Måten Røkke Olsen behandler det keramiske materialet på, med stivnet uttrykk og sparsommelig, kaldt fargeprogram, er godt i samsvar med billedreferansene som hun evner å skape helhetlige komposisjoner av. De er til dels dramatiske arbeider, bilder av et stilnet drama, fastfrosset i konkrete syner.

Det er en keramikers lodd å beskjeftige seg med gjenstander, det være seg bruksting eller som her, kunstobjekter. Tove-Lise Røkke Olsen gjør rett i å understreke gjenstandskarakteren i sine arbeider, for således å understreke sitt faglige ståsted innen kunsthåndverket.

Tove-Lise Røkke Olsen ble i 1993 tildelt Kunsthåndverkprisen. Hennes arbeider er ervervet i offentlige samlinger, og også denne gangen kan hun oppleve gleden over offentlige innkjøp, vel fortjent.