Stilsikker, ordrik og eksistenstung

En vidløftig, men i beste forstand politisk roman, fra Portugal under diktator Salazar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| ANMELDELSE: Romaner fra den spanske borgerkrig og Franco-perioden har toppet internasjonale bestselgerlister de siste årene. Blant annet Carlos Ruiz Zaföns «Vindens skygge». Pascal Merciers «Nattog til Lisboa» har blitt sammenliknet med sistnevnte. 

Men Mercier har vendt seg til et langt mindre kjent diktatur; Portugal. Landet ble fra 1932 til 1968 styrt av professor António de Oliveira Salazar. De siste tiår ved hjelp av hans fryktede gestapo-liknende hemmelige politi. I "Nattog til Lisboa" møter vi ofre for diktaturet.    Om å finne seg selv Boka åpner i Bern. Der bor skolelæreren og bokelskeren Gregorius. Han treffer en tilfeldig kvinne, og kommer over en bok skrevet av den portugisiske legen og motstandsmannen Amadeu de Prado. Det gjør at han sier opp jobben og setter seg på toget til Lisboa. På jakt etter kvinnen, men også for å finne ut mer om Prado. Og kanskje gjennom ham også finne seg selv.

Mercier har ikke gjort det lett for oss leserne i denne bevisst kryptiske fortellingen. I begynnelsen går det vel langsomt. Det først når Gregorius klarer å sirkle inn avdøde Prado at boka får driv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer