Sting, for svingende

STAVANGER (Dagbladet): I kveld avsluttes Sting-uka i Stavanger, og det er ingen overraskelse at noen av høstens mest omtalte forfattere er med på finalen, med Erik Fosnes Hansen og Linn Ullmann i spissen. Kjartan Fløgstad, som leste tidligere i uka, fikk i år som førstemann «Sting-klokka» etter å ha besøkt stedet over ti ganger. I likhet med forfattere som Axel Jensen og Øystein Lønn tidligere år, leste Karin Fossum forrige søndag hele sin nye roman for publikum. 30- 40 av gjesten satt der til klokka var tre om natta.

  • Nær sagt ingen forfattere sier nei når Sting-sjef Terje Vallestad tidlig på høsten ringer for å spørre om de vil være med. Snarere tvert imot oppfatter man det som en ære. Hvorfor? Blant annet fordi Café Sting er kjent for å ha landets mest lydhøre publikum. Og det er neppe noen fare for at møtene mellom dikter og publikum skal «erstatte boken som litterær opplevelse», slik Forfatterforeningens formann uttrykte seg tidligere i høst. Gjestene på Sting lytter ikke til tekster for å slippe å lese bøker- snarere tvert imot.
  • «Eg vil ha alvoret attende/Eg er ikkje komen/til desse dagane/for å renna gjennom dei/som sand gjennom ei krabbeteine.» Slik innledet poeten Helge Torvund sitt innslag på årets Sting-uke. Her er han i samsvar med de som lytter. Publikum på Sting er nærmest blitt oppdratt til å ta ordet på alvor. Vallestad brukte de første årene med ukelange opplesningsseanser til å hysje ned folk. Drikk gjerne øl, men ikke slurp - og ikke kjøp øl mens noen leser. Sitt stille. Ikke snakk. Lytt. Denne holdningen har etter hvert fått fullt gjennomslag. Samtidig er det klart for alle som leser, at de må gi publikum valuta for pengene. De må ta sitt oppdrag på alvor. Og de gjør det.
  • Etter hvert er det blitt som om disse kravene sitter i veggene. Kravene til oppleseren om å gi alt han har - og kravet til den som lytter til å gjøre nettopp dét. I år har jeg selv lest på Sting for tredje gang og kjent denne merkverdige formen for enhet mellom scene og sal som oppstår. Det er som om selve forventningen både hos de som leser og hos de som lytter overtar stedet og får sitt eget liv.
  • Forfattere flest er enige om at Sting er et unikt fenomen. Men hvorfor? Hvorfor kan ikke noe liknende skapes i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og så videre? Spørsmålet er stilt. Fins det noe svar?