Sting

Police var ikke engang ferdig oppløst da Gordon Matthew Sumner (født 2. oktober 1951 i Wallsend, England) begynte på sitt første soloalbum i 1985. «The Dream of the Blue Turtles» (1985) ble en slags retur til hans mer jazza røtter fra Newcastlebandet Last Exit. Flere av sangene, spesielt «Russians» signaliserte den kommende politiske karrieren til Sting. Den karismatiske sangeren, bassisten og låtskriveren ble etterhvert selve prototypen på popstjernen som vil redde verden.

I 1986 ble The Police forsøkt stabla på beina igjen, men bandet rakk bare en støttekonsert for Amnesty før kranglinga tok overhånd. Året kom Sumners andre soloalbum, «Nothing Like the Sun», nok en storselgende langspiller fyllt med jazza voksenrock og sterke politiske tekster.

Solokarrieren var altså på rett spor. Filmkarrieren gikk det verre med. Etter to gode sterke opptredener (en i The Whos mods-hyllest «Quadrophenia» fra 1979, og en birolle i scifi-filmen «Dune» fra 1984) greide hverken en hovedrolle i «Stormy Monday» (1988) eller en opptreden i The Adventures of Baron von Munchausen (1989) å etablere Sting som en stor skuespiller.

1991-albumet «The Soul Cages» skal visstnok være hans eget favorittalbum. Albumet er sterkt preget av farens død, og regnes som mindre tilgjengelig enn hans andre soloalbum. Det solgte allikevel hele seks millioner eksemplarer. To år seinere kom han tilbake med det noe mer lettfordøyde «Ten Summoner's Tales», et album hittil har fått to relativt likelydende og kanskje litt likegyldige etterfølger med «Mercury Falling» (1996) og «Brave New Day» (1999).

Sting har spilt flere ganger i Norge, og deltok også i kampanjen for å få frigitt den tidligere spionsiktede Bellona-medarbeideren Aleksander Niktin.

Artistnavnet Sting stammer fra en gul- og svartstripede genser han pleide å ha på seg før han begynte i The Police. Den politisk korrekte poprockeren har også en lengre karriere bak seg som skuespiller i tv-reklamer på 70-tallet.