AVSLØRT: Det ekle i denne saken er ikke søppelet, men at uten avfallet flytende i gatene ville denne saken skapt langt mindre bølger. Foto: NTB Scanpix
AVSLØRT: Det ekle i denne saken er ikke søppelet, men at uten avfallet flytende i gatene ville denne saken skapt langt mindre bølger. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hovedkommentar: søppelkrisa i Oslo

Stinker lang vei

Det er flaks at søpla fløt. Ellers ville vi kanskje aldri fått vite om de råtne forholdene i Oslo kommune, skriver Geir Ramnefjell .

Kommentar

I oktober ifjor begynte det å rulle noen merkelige biler rundt i Oslos gater, til alle døgnets tider. «Verditransport» sto det på siden av bilene, men drev de ikke og heiv søppel oppi dem? Samtidig begynte irriterte osloboere å legge merke til at søpla hopet seg opp. Det var over 30 000 klager ved nyttår, blant annet fra byrådslederen selv, Raymond Johansen (Ap). Søpla hans ble ikke hentet, så han ville bidra en løsning ved å sende inn en vanlig klage. Hva ellers kunne han gjøre, som sjef for kommunen som har ansvaret for dette?

Det nye i denne fortellingen er at søpla flyter. Det grunnleggende problemet - massive brudd på arbeidsmiljøloven, altså utnyttelse av arbeidskraften - er gammelt nytt. Vi er kanskje blitt for vant til det, nærmest immune, til at det gjør inntrykk.

Oslo kommune begynte å sette avfallshåndteringen ut på anbud allerede for 25 år siden, de siste 14 årene har alt sammen vært privatisert. Kommunen er nå rein bestiller, gjennom renovasjonsetaten. Forrige gang kommunen hentet inn selskap til å til å drive avfallshåndteringen i Oslo het et av dem RenoNorden. Denne avisa skrev for drøye seks år siden om hvordan også dette selskapet herjet med de ansatte. Slik lød konklusjonen i Arbeidstilsynets rapport høsten 2010: «Alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, overtid, arbeidsgivers plikt til løpende og systematisk arbeid for å vurdere og forebygge helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser».

En grundig slakt. Selskapet ble blant annet pålagt å «innføre rutiner for føring og oppfølging av reell arbeidstid.»

En skulle tro at Oslo kommune tok lærdom av dette. Men hva gjorde kommunen da de igjen skulle ut på markedet og skaffe seg operatør for avfallshåndteringen? De laget en anbudsprosess der pris skulle telle 75 prosent, og plukket ut en vinner med minimal erfaring - det lille selskapet Veireno fra Ytre Enebakk. Deres anbud knuste konkurrentene på pris, og var blant annet 129 millioner kroner billigere enn Arbeidstilsynets gamle bekjente, RenoNorden. Avtalen ble landet kort tid før det rødgrønne byrådet i Oslo tok over høsten 2015.

Resten av historien kjenner vi ganske godt. Veireno fikk på rekordtid leid inn biler, reiste til Romania for å rekruttere folk, og var i gang i oktober i fjor.

Allerede 1. november var Arbeidstilsynet på besøk etter klager og tips om uryddige arbeidsforhold. Rapporten skulle ikke komme før i januar i år, men besøket må ha utløst alarm i Veireno. Allerede uka etter at tilsynet var på besøk søkte de om tillatelse til bruk av utvidet overtid. Det ble innvilget. Da tilsynsrapporten kom i januar, ble det påvist massive lovbrudd. Men da Dagbladet fikk innsyn i arbeidslistene fram til midten av januar i år, kom det fram Veireno ikke bare kan ha brutt arbeidsmiljøloven 2091 ganger - mer enn 400 av avvikene brøt med vilkårene for utvidet overtid.

Det er som om Veireno skulle ha søkt om å komme en time for seint, takket for tillatelsen, og fulgt opp med å dukke opp to timer for seint istedet.

Slik har Veireno holdt Arbeidstilsynet for narr. Kommunen lurer på om de også er blitt holdt for narr, og har derfor bestilt en ekstern gjennomgang av revisjonsselskapet Deloitte. Kommunen er ikke på jakt etter korrupsjon. De betaler Deloitte 600 000 for å sjekke om renovasjonsetaten har klart å gjøre jobben sin, som er å bestille og følge opp innkjøp av søppelhåndtering. Mye tyder på at de ikke har klart det. Renovasjonsetaten har blant annet basert oppfølgingen av Veireno på egenrapporter. Der har selskapet konsvekvent underrapportert mulige brudd på arbeidsmiljøloven.

Problemene stopper dessverre ikke her. Kommunen har ikke bare vært ute av stand til å kjøpe inn søppelhåndtering som fungerer, og til å hindre eller oppdage massive lovbrudd. Byrådet har heller ikke klart å holde seg selv eller de andre politikerne i Oslo bystyre informert.

Oslo kommune har et parlamentarisk styringssystem. Da har byrådet ansvar for å holde bystyret oppdatert med korrekt informasjon, på samme måte som statsrådene har overfor Stortinget. Men til tross for at renovasjonsetaten fikk en sterkt kritisk rapport om Veireno 24. januar, var ikke ansvarlig byråd Lan Marie Ngyen Berg klar over den da hun stilte i bystyret 1. februar. Etaten fikk til alt overmål et førsteutkast av rapporten allerede 19. januar.

Det er vanskelig å forstå at byrådet ikke har gjort mer for å sikre stram regi. Med Veireno-kontrakten arvet de tidenes drittpakke fra forrige byråd, men med sin håndtering har de gjort problemet til sitt eget.

Kapasiteten har sviktet i alle ledd. Å loppe kommunen for millioner gjennom fristende anbud, har vist seg å være som å stjele godteri fra en dumsnill forelder. Veireno-sjef Jonny Enger kjøpte seg nylig en luksusleilighet til 45 millioner kroner på Tjuvholmen for pengene. At konkurranseutsetting lønner seg, er noe alle vet.

Det ekle i denne saken er ikke søppelet, men at uten avfallet flytende i gatene ville denne saken skapt langt mindre bølger. Under normale forhold ville en sløv etat og politikere uten oversikt bare munnet ut i et noen saker om ulovlig overtid. Business as usual. Nå ryster den kommunen, og utløser en nødvendig debatt om kontroll med offentlige anbud. Når kommunen blir lurt visner tjenestene, arbeidstakerne får svi og alle taper. Unntatt Jonny Enger.