STUDENTER RASER: Regjeringen foreslår å svekke studiestøtten i statsbudsjettet. Så å si alle studentorganisasjonene i Norge raser, skriver leder av Pedagogstudentene. Bilde av minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
STUDENTER RASER: Regjeringen foreslår å svekke studiestøtten i statsbudsjettet. Så å si alle studentorganisasjonene i Norge raser, skriver leder av Pedagogstudentene. Bilde av minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer

Debatt: kutt i stipend for studenter

Stipendkutt for studenter gir økt lærermangel

Regjeringens vil skremme studentene gjennom studiene. Resultatet blir færre lærere. Nå er det opp til skolepartiet KrF å trekke i nødbremsen.

Meninger

Det er drama i studentnorge. Regjeringen foreslår å svekke studiestøtten i statsbudsjettet. Kortversjonen er at studenter som ikke fullfører hele grader (for eksempel fordi de innser at de har valgt feil og derfor bytter studium) vil få betydelig mer lån enn tidligere. Så å si alle studentorganisasjonene i Norge raser. Hittil har 16 000 studenter signert oppropet mot endringen, og tallet stiger stadig.

Frank Aleksander Bræin
Frank Aleksander Bræin Vis mer

Midt oppi alt dette kommer SSB med spådommer om framtidig lærermangel. Spådommene er dystre, nærmere bestemt at vi kommer til å mangle 5800 grunnskolelærere om 20 år. Hvor stort dette problemet er, kan knapt overdrives.

Mangel på kvalifiserte lærere får store konsekvenser for enkeltelevene som ikke kommer til å ha en lærer som kan hjelpe dem til å få utløst deres fulle potensial. Det er også et tap for samfunnet som helhet, som går glipp av masse kompetanse hos de kommende generasjonene.

Så hva har stipendendkutt og lærermangelen med hverandre å gjøre? Mer enn man kanskje skulle tro ved første øyekast. Dessverre.

Hele hensikten med stipendendringen er at færre studenter skal ombestemme seg om hva de vil bli når de først har begynt på et studium. I stedet skal de gi bånn gass, fullføre studiet, komme seg ut i jobb og begynne å betale skatt så fort som råd er.

I og for seg er den tanken god, også for oss lærerstudenter. Å få ned frafallet i lærerutdanningene vil jo i teorien bidra til at vi får flere lærere, og dermed minke lærermangelen.

Men hvem er det egentlig dette tiltaket vil sørge for at fullfører studiene? Vi må anta at de som slutter på lærerutdanningen i dag, gjør det av den enkle grunn at de har innsett at de ikke har lyst til å bli lærere. Hvis en ny stipendordning «skremmer» disse gjennom i frykt for høyere lån, hva skjer da?

Det er i hvert fall ikke sannsynlig at de kommer til å motivere seg for å stå lenge i en lærerjobb. Vi har allerede et kjempeproblem i at en av seks nyutdannede lærere har sluttet i skolen i løpet av de første fem årene i yrket. Dette problemet vil garantert ikke bli mindre om stipendordningen gir oss demotiverte lærere som så vidt karret seg gjennom studiene for å unngå en for tung gjeldsbyrde.

I motsatt ende vil vi gå glipp av lærerspirer som aldri begynner på lærerstudiene. Hvis den nye stipendordningen fungerer som regjeringen ønsker, vil den nemlig føre til at de som går noen år på et annet studium før de finner ut at det er lærere de vil bli, ikke følger denne magefølelsen. I stedet vil de bare fullføre de opprinnelige studiene sine, før de søker seg en jobb utenfor skolen.

Disse menneskene, som etter noen år med modning i studietiden kjenner på at læreryrket er for dem, er folk vi veldig gjerne skulle hatt i den norske skolen. Men om stipendordningen fungerer etter hensikten, ender de helt andre steder enn i klasserommet.

Heldigvis får ikke de nåværende regjeringspartiene gjennom denne stipendendringen alene. De må først forhandle med Kristelig Folkeparti. Og KrF profilerer seg – med rette – som et skoleparti. Da tror og håper jeg som leder for norske lærerstudenter at å reversere stipendkuttet vil stå høyt på prioriteringslista til skolepartiet KrF i regjerings- og budsjettforhandlingene som nå pågår.