Stipendstorm i et vannglass

GARANTI-INNTEKT 2: Mangel på profesjonalitet og vannskjøtting av gode ordninger som kulturlivet trenger, kan true stipendieordninger, istedenfor at midlene som kunstnerne allerede har for lite av, økes.

Et eksempel på dette er at filmkonsulent Nicolaj Frobenius ansatt av staten til å forvalte støtteordninger til film, (slik støtte som også undertegnede om kort tid har tenkt å søke hos ham) – går ut i Dagbladet og angriper meg fordi jeg beklager at støtteordninger blir vannskjøttet. Han forsvarer en dårlig praksis med at jeg «er usolidarisk og at jeg ennå en gang er ute etter å mele min egen kake»

Uttalelsen er ikke en gang et feilsitat, han har bekreftet holdningen. Uheldigvis ble jeg dradd inn i denne diskusjonen av VGs nettavis som hadde gjort undersøkelser og funnet ut at mine søknader om garantiinntekt hadde fått avslag. Det ble referert til dette også i «Redaksjon en» i NRK. Pressen har brukt dette som et eksempel på at det ikke er produksjon og resultater som teller når stipender deles ut. Men det at jeg selv ble brukt som eksempel, førte til at jeg har fått blodhundene etter meg. Og nå også statsrepresentant Nikolaj Frobenius.

Jeg finner det usaklig og jeg undrer med hvilken tillit jeg nå skal søke filmstøtte hos en person som avslører så dype fordommer. Sannsynligvis trengs det jevnlig gjennomtrekk i de små laugene som våre kunstnerorganisasjoner er. Beløpene er ikke store og stipendiene er ikke mange, derfor blir det vanskelig å akseptere at noen sitter og blokkerer disse ordningene over tid. Når det gjelder de ordninger vi har, bør bransjen være representert i tillegg til utenforstående medlemmer, administrert av et profesjonelt sekretariat.

Kanskje verre enn det eksempelet som er diskutert i pressen, er skjevtildelingen av statsstipendier. For eksempel er det overraskende å få vite at Dag Solstad ikke er funnet kvalifisert til statsstipend. Kulturministeren henviser stadig til at det er resultatene som teller. I det perspektivet er tilfellet Solstad ganske underlig. Det er etter mitt skjønn det bidraget man har gitt og fortsatt gir til samfunnet, som skal legges til grunn for stipendtildeling eller garantiintekt. Alt for mange høyt kvalifiserte kunstnere får svekket sin kunstneriske selvfølelse når de ser på hvem som får og ikke får.