Stiv i leddene

«RoboCop» er langt ifra så smart og intens som vi burde kunne forvente.

FILM: I 1987 var Paul Verhoevens «RoboCop» et friskt pust av sandblåst metall og tvilsom moral. I mellomtida har teknologien utviklet seg i rasende fart og Robert Downey Jr. har demonstrert at en mann pakket inn i metall kan være vittig og smart. Hvem ønsker seg tilbake til det gravalvorlige 80-tallet?

På den annen side er vi ennå ikke kvitt kriminaliteten, politiet har som alltid behov for mer effektive våpen og hvis vi framskriver denne tilstanden til Detroit i år 2028, kan RoboCop muligens ha en funksjon.

Lang introduksjon
Det starter i stiveste laget. Samuel L. Jackson ønsker oss velkommen til «The Novak Element», der han som messende konservativ programleder krever lov og orden. Vi får en overdrevent satirisk nyhetsrapport fra gatene i Teheran, der roboter hjelper amerikanske tropper med å spre frihet. Hjemme i USA er eks-Batman Michael Keaton sjef for OmniCorp, en robotprodusent som gjerne vil øke sin markedsandel.

Deretter må Alex Murphy (Joel Kinnaman) introduseres som god familiefar og politimann med integritet, før han sprenges i filler og blir den vi alle sitter og venter på. Gary Oldman er forskeren som plasserer Murphys hode og lunger inn i den avanserte robotkroppen.
Alt dette tar tid.

Padilha kan bedre
Regissør José Padilha har laget to stykk «Tropa de Elite», den første vant Gullbjørnen i Berlin og den andre ble en gigantsuksess hjemme i Brasil, en imponerende actionpakke der rettskafne politihelter rydder opp i et korrupt Rio. Disse filmenes feberhete intensitet mangler i «RoboCop».

Både Verhoeven og Padilha er blitt beskyldt for fascistiske tendenser i sine filmer, men den oppdaterte «RoboCop» er mild og ufarlig i så henseende. Satiren er begrenset til Samuel L. Jackson, Keaton er i mykeste laget som skurk og RoboCop selv er mer opptatt av sine egne greier enn av å utrydde samfunnets avskum, selv om han gjør det i samme slengen.

Svenske Joel Kinnaman er like gravalvorlig som i «Snabba cash» og «The Killing», men jeg savner en mer karismatisk stjerne i tittelrollen. Gary Oldman er som vanlig stødig, men det er Padilhas actiontalent som gjør at «RoboCop» stamper seg opp til en svak 4-er i andre halvdel.