Stjålne år

Vagt og uspennende om å være innlagt

Susanna Kaysen (Winona Ryder) er ung, deprimert og havner på psykiatrisk klinikk. Der skjer det for så vidt ikke all verden.

I alle fall ikke på film. «Stjålne år», basert på den virkelige Susanna Kaysens biografi, er ungpikeutgaven av «Gjøkeredet», men mangler det meste av dramatikken, humoren og dybden i Milos Formans mesterverk. I rollen som Jack Nicholson: Angelina Jolie, her kalt Lisa. Jolie er Oscar-nominert for sin birolle, som hun gjennomfører greit nok og i henhold til «læreboka» for hvordan slike personer skal framstilles. Forhåpentlig vinner hun ingen pris.

Det går ugudelig langsomt for seg, og et hovedproblem er at vi aldri helt kommer under huden på de to ulike venninnene, verken deres bakgrunn eller deres lidelser. «Stjålne år» gir glimt inn i 60-tallets behandlingsmetoder, men har vage karakterer også på personalsiden, der Whoopi Goldberg og Vanessa Redgrave agerer. En sterk sekvens med et selvmord røsker tak i oss. Bortsett fra det får vi lyst til å spole.