Stjeler som en gentleman

Å være ung er for herlig.

CD: Hva er det egentlig britene har i teen om dagen? Enten det er Tony Blair-politikk, utelivstradisjoner eller musikkhistorie - noe har i hvert fall ført til at britene de siste åra har utviklet en særegen singer/songwriter-tradisjon. Samfunnskritiske, fantefrekke, dopinntyllede gatehistorier kombineres med klubb/hiphop/grime-beats (The Streets, Lady Sovereign, Dizzee Rascal) eller tregrepsrock/pønk/ska/new wave (Arctic Moneys, Lily Allen). Felles for dem alle er ønsket om å fortelle historier som speiler hverdagsliv, oppvekstvilkår og hva som kan skje når britene tar seg en skikkelig fest.

Ungdommelig råskap

På debutalbumet «Panic Prevention» stjeler den 21 år gamle Wimbledon-gutten Jamie Treays uhemmet fra sine forgjengere. Med dens enkle riff og smågaulende vokal kan man nesten tro at Jack White holder en beskyttende hånd over åpningssporet «Brand New Bass Guitar» . Mike Skinners (The Streets) spoken word-teknikker gjennomsyrer skiva, og flere steder hører man gjenklangen av Arctic Monkeys\' ungdommelige råskap. Men Jamie er også en gentlemanstyv. Det er mulig han stjeler et par diamanter, men han sliper dem i hvert fall om etterpå. Låtene hans er i utgangspunktet bygget opp rundt ganske enkle melodistrukturer, men inneholder alle en liten dråpe lime: Reggaerytmer og forkvaklet fyllevokal på «Dry Off Your Cheeks» , dumdidum-synging på «If You Got The Money» , og lyden av hardt arbeidende sjauere på «Salvador» .

Full av f...

Hovedrolleinnehaveren i musikken er likevel vokalen til Jamie, som varierer mellom å være rå og raspete, myk, ungdommelig, og full av faen. Gutten maler realistiske situasjonsbilder som en annen Christian Krohg, og gang på gang er vi fluer på barveggen mens britisk ungdom ler, griner og drikker seg sanseløse. Vi får med andre ord både Bloody Mary og blodig alvor.