Stjerneforfatter svarer på svensk krimslakt

TV-aktuelle Camilla Läckberg er enig i at krimsjangeren i Norden stadig blir voldeligere.

SPEILER SAMFUNNET: Den svenske krimdronningen Camilla Läckberg. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet.
SPEILER SAMFUNNET: Den svenske krimdronningen Camilla Läckberg. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Ja, det blir mer og mer vold, og jeg tror det er en trend som forsterker seg selv. Det er en voldsspiral, sier den svenske krimdronningen Camilla Läckberg til Dagbladet.

I forrige uke gikk Dagbladets litteraturanmelder Cathrine Krøger hardt ut mot det hun omtalte som «spekulative krimforfattere».

En av forfatterne Krøger spesielt trakk fram var nettopp Camilla Läckberg. Krøger mener at forfatteren blant annet skildrer grufulle hendelser mot barn, «pakket inn i et infantilt, unyansert og underholdningslitterært krimspråk».

Läckberg (46) vedgår overfor Dagbladet at bøkene hennes tidvis kan være brutale, men hevder at det ikke er vold for voldens skyld.

- Vold i seg selv er ikke interessant for meg. Det er personene bak, og motivene deres, som jeg synes er fascinerende, sier Läckberg.

Lager pandemifilm

Läckberg har solgt over 26 millioner krimbøker. Den svenske forfatteren er for tiden aktuell med krimserien «Lykkevika» på Viaplay. Serien har slått seerrekorder i Sverige, og Läckberg tror hennes «hyllest til såpeserien» representerer noe seerne har lengtet etter.

Hun mener det er hennes «nerdete» interesse for kriminalsaker som gjør at publikum lar seg fenge av bøkene hennes, som har solgt i over 20 millioner eksemplarer.

- Jeg tror at det er fordi jeg har en genuin interesse for drapssaker og rettsteknikk, og at det skinner gjennom mellom linjene, sier hun.

Läckberg røper også at hun har en cameorolle i «Lykkevika», og forteller at hun det siste året har produsert og skrevet manus til en romantisk spillefilm med coronapandemien som bakteppe.

Det har hun gjort gjennom sitt nye produksjonsselskap Bad Flamingo, som hun i fjor startet sammen med regissør Baker Karim og skuespiller Alexander Karim, som har henholdsvis regi og hovedrollen i filmen.

- Den handler om to personer som sitter fast sammen på et hotell, sier hun, men er hemmelighetsfull om når eller hvor filmen blir tilgjengelig.

- Gjenspeiler samfunnet

Läckberg sier at krimsjangeren i lang tid har gjenspeilet strømninger i samfunnet.

- Det er mye brutalitet i verdenen rundt oss, og kanskje det kreves for å fange leserens oppmerksomhet nå. Samtidig mater man jo den kulturen, og det bidrar til å forsterke trenden, mener hun.

Krimdronningen forteller at krimsjangeren alltid har «øret mot bakken», og at den på 70-tallet eksempelvis var preget av de politiske omveltningene som foregikk på den tida.

- Det er ikke sjangeren som skaper vold, men den gjenspeiler det man ellers ser i samfunnet, mener Läckberg.

- Dårlig skrevet

Trude Teige er president i Rivertonklubben, som i all hovedsak består av norske krimforfattere. Hun mener brutaliteten får for stor plass, og at den egentlig ikke er representativ for krimsjangeren.

- Jeg har lest bøker fra vårt naboland der jeg har tenkt at dette er spekulativt, og ganske dårlig skrevet. Jeg skjønner ikke at norske forlag kaster seg over det på den måten de gjør, sier Teige til Dagbladet.

FANTASILØST: Krimforfatter Trude Teige er president i Rivertonklubben, og kritisk til den bestialske trenden i krimlitteraturen. Foto: Jørn H. Moen.
FANTASILØST: Krimforfatter Trude Teige er president i Rivertonklubben, og kritisk til den bestialske trenden i krimlitteraturen. Foto: Jørn H. Moen. Vis mer

Teige påpeker at antallet utgivelser i Sverige er høyt, og mener svenske forfattere «kanskje må gjøre noe mer for å bli lagt merke til».

- I Norge utgis det omtrent førti krimbøker i året. I Sverige ligger tallet på 260, sier hun.

- Dårlig fantasi

- Når man er nødt til å dynge på med mange bestialiteter og slikt, tenker jeg at man kanskje har litt dårlig fantasi. Overflødig vold gjør ikke litteraturen bedre, sier Teige.

BANNEBOK: I to år har Ruth Vatvedt Fjeld brukt fritida på å kartlegge banneord. Det har resultert i «Norsk banneordbok», og her forklarer hun historien bak noen av banneordene. Video: Anna Näumann / Dagbladet Vis mer

Hun mener bransjen vier for mye plass og oppmerksomhet til de mest grufulle og bestialske bøkene.

- Selger det fordi folk vil ha det, eller fordi det dyttes på dem?, spør hun.

- Uenig

Mariann Fugelsø Nilssen er redaksjonssjef for krimlitteratur i Cappelen Damm, som blant annet representerer Lars Kepler i Norge. Hun påpeker at forlaget utgir «alle typer krim».

- Kepler, for eksempel, har jo skrevet den typen krim hele tiden, og jeg kan ikke se at det har vokst noe særlig, sier hun.

Hun er uenig med Krøger i at det er noe galt med denne litteraturen.

- Det er hennes oppfatning. Jeg er nok ikke helt enig i den kritikken, sier hun.

Nilssen peker på bråket rundt Staunch-prisen, som ble lansert i 2018, og som hedrer krimbøker hvor «ingen kvinner blir slått, forfulgt, seksuelt utnyttet, voldtatt eller drept».

Prisen har blitt kritisert av en rekke forfattere. I et intervju med Dagbladet i 2019 uttalte krimforfatter Jørn Lier Horst at denne litteraturen speiler virkeligheten vi lever i.

- En virkelighet som blir stadig råere og mer voldelig. Menn som utøver makt og kontroll over kvinner gjennom frykt og langvarig bruk av vold og trusler er en del av dette. Det bør synliggjøres, omtales, debatteres og skrives om, ikke utelates fra samtidslitteraturen, sa han den gangen.

- Mesker seg i vold

Krøger mener at Läckbergs forklaring på voldsbruken i sjangeren «bare er en unnskyldning».

- Jeg ville jo si det motsatte, at rå vold var det mye mer av i samfunnet før. Det eneste dette speiler er at krimlitteraturen selv blir råere og råere, spesielt i Sverige, svarer hun.

Det er noe paradoksalt i at selvmord blant unge, og overgrep på unge går opp, samtidig som slike elementer pakkes inn i underholdningslitteratur, mener anmelderen.

- Og så har man samtidig en krimlitteratur som mesker seg i vold mot unge, sukker hun.

Krøger kritiserer blant annet Läckberg for hennes siste bok, «Vinger av sølv», hvor en tretten år gammel jente blir serievoldtatt og fornedret.

Krøger mener forfattere som Läckberg og ekteparet bak pseudonymet Lars Kepler skjuler seg bak påstander om at litteraturen fungerer som samfunnskritikk. Hun mener den siste boka til Kepler «aldri burde blitt gitt ut».

- Den måten de gjør det på er så overflatisk. Det er helt ok med litteratur som virkelig tar opp ondskapen, men det de gjør er å bruke det i et slags plott. De skriver det på en så overflatisk måte, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer