Stjernekrigerne slår tilbake

Mandag er endelig den originale «Star Wars»-trilogien å få på DVD. Har det vært verd ventetida? JA!

DVD: For lenge, lenge siden i en galakse langt, langt borte ...

... nærmere bestemt i Bergen 26. desember 1977. Siden sommeren hadde vi hørt og lest om fenomenet. Vi hadde slitt ut tegneserien basert på filmen, og til og med gjort tapre forsøk på å bevege oss til diskoversjonen av filmmusikken. Likevel skjønte vi ikke helt hva det dreide seg om, og var på ingen måte forberedt til å ta imot det som skulle komme. Klokka tikket sakte mot sju, lyset ble dempet, lyskasterne rundt 20th Century Fox-logoen sveipet over lerretet - og så kom det. Fra høyttalerne skrallet trompetene, mens tittelen forsvant utover i det evige verdensrommet. Så satte vi nesten Fox-karamellene i halsen.

For over hodene våre dundret det største, mest imponerende romfartøyet vi noen gang hadde sett, hørt - ja, knapt våget å drømme om.

Og det bare fortsatte, og fortsatte! Vi så på hverandre, men sa ingen ting. To timer etter var vi fremdeles i sjokk, men skjønt enige om to ting. 1) Dette kunne ikke sammenliknes med noe vi hadde sett før, og 2) dette måtte vi gjøre igjen. Jeg husker godt at akkurat da føltes morgendagens forestilling uendelig langt unna.

MANGE HAR

hatt slike opplevelser med «Star Wars». Det er ikke vanskelig å forstå at de tre filmene fremdeles er blant verdens mest sette og dyrkede. Desto mer interessant blir det faktum at da den unge filmskaperen George Lucas forsøkte å selge ideen sin i Hollywood tidlig på 70-tallet, var det knapt noen av de etablerte filmselskapene som engang gadd å svare på telefonene hans. Og det til tross for at «American Graffiti» («Siste natt med gjengen») ble den tiende mest sette filmen i 1973. Filmen var både et nostalgisk tilbakeblikk og en kommentar til den pågående Vietnamkrigen - med andre ord helt riktig for det kunstneriske klimaet som hersket i Hollywood da. Men Lucas nye prosjekt, en blanding av et klassisk eventyr basert på eldgamle - men fremdeles svært salgbare - myter, kombinert med elementer fra 30-tallets svært populære seriefilmer som Lyn Gordon og Buck Rodgers, hørtes ut som en svært dårlig investering.

Men ikke for Alan Ladd jr., en av sjefene hos Fox. Han var overbevist om at det lå penger i Lucas\' romprosjekt.

En onsdag i slutten av mai 1977 hadde «Star Wars» premiere i USA. Og resten er historie.

DET IMPONERENDE

med George Lucas\' trilogi er at den i dag, flere tiår etter, fremdeles føles overraskende frisk. Nå er den versjonen som slippes riktignok fikset på rent teknisk i 1997. Det er også lagt til noen nye scener i forbindelse med DVD-utgivelsen, til frustrasjon for de mest nerdete av oss. Men historien, typene, spenningen og magien er der fremdeles. Med det er det ikke sagt at alle tre er like gode.

«Star Wars Episode IV: A New Hope» , som er den komplette tittelen på den første som ble laget, er den eneste av disse tre som er regissert av Lucas sjøl. Og i motsetning til de to påfølgende er det den eneste som har en ordentlig begynnelse, midt og slutt. Det skyldes selvfølgelig at Lucas da ikke visste om han noen gang ville få mulighet til å lage de planlagte oppfølgerne. En rekke ting må etableres, men likevel er tempoet imponerende høyt. Alle studiene Lucas hadde gjort av klassiske myter, kommer tydelig fram. Parallellene til den tradisjonelle westernfilmen er også åpenbar. Skuespillet er kanskje ikke all verden, men det selvironiske glimtet i øyet og den ungdommelige friskheten haler det hele i land.

«Star Wars Episode V: The Empire Strikes Back» , nummer to, er en ganske annen sak. Den har verken noen tradisjonell begynnelse eller slutt, den er dystrere, mer seriøs - og klart den mest voksne og beste av de tre. Forholdet mellom figurene blir mer komplisert, noe som igjen gir skuespillerne mer å spille på. Og så blir Luke endelig voksen. Den indre spenningen, at det gode og det onde finnes i alle - også i godgutten Luke, gir historien en ny dybde. Men la deg ikke lure, dette er tross alt ikke Bergman, så her er det selvfølgelig massevis av tett og god action. For oss er det selvfølgelig morsomt å se hvor bra Finse gjør seg som isplaneten Hoth. Filmen har også seriens beste replikk. Like før Han Solo blir dypfryst har han og prinsesse Leia et intimt øyeblikk: «Jeg elsker deg,» sier hun. Og hva svarer han? «Jeg vet det.» Rent gull. Ford ble øyeblikkelig stjerne.

PÅ DE SEKS

åra siden første film hadde det skjedd intet mindre enn en revolusjon på spesialeffektfronten. Det synes godt i «Star Wars Episode VI: Return of the Jedi» fra 1983. Men samtidig blir det veldig synlig at teknikk alene ikke er nok. Filmen har noen svært gode sekvenser, men skjemmes også av flere mindre heldige. Jeg innrømmer at jeg har liten sans for plastmonsteret Jabba the Hut og kan rett og slett ikke forstå hvorfor Lucas valgte å befolke siste del av filmen med de irriterende søte bamseliknende ewokene. Riktignok er det mye penger i leketøy, men Lucas, Fox og alle de alle involverte hadde allerede på dette tidspunktet tjent så mye penger at det skulle være fullstendig unødvendig. Men keiseren er fin, og det endelige oppgjøret mellom Darth Vader og Luke er selvfølgelig et ubestridt høydepunkt.

I likhet med de andre to har også denne en underholdende og informasjonstett følgekommentar med bl.a. George Lucas.

FOR OSS

sw-nerder er det kanskje morsomste ved «Star Wars Trilogy» den fjerde disken. Her er det puttet inn timer med velgjort ekstramateriale, ting som vil få SW-fans til å glede seg i timevis. Best er den to og en halv time lange dokumentaren «Empire of Dreams», som byr på et grundig innblikk i Star Wars-universet. Fra svært tekniske opplysninger godt over grensa til det fullstendig nerdete, til artig og fullstendig unyttig trivia. Som at også skuespillerne først var svært skeptiske til hele greia. «En prinsesse med kanelboller på sidene av hodet, en diger fyr i et slags apekostyme. Dette var merkelige greier,» innrømmer Harrison Ford. Carrie Fisher er heller ikke nådig i sin karakteristikk av regissøren Lucas: «George var ikke noe særlig på å gi regi. Han snakket i det hele tatt lite til oss. {lsquo}Fortere og mer intens\' var hans refreng.»

SIDEN «RETURN OF THE JEDI»

har Lucas blant annet gitt verden «Indiana Jones», som vi bør være svært takknemlige for. Han har også gitt oss foreløpig to «Star Wars»-filmer til (den tredje, «Episode III: Revenge of the Sith», kommer neste år), men jeg er ikke helt sikker på om vi skal være like takknemlig for det. Men at mannen er velsignet med en fantastisk fantasi og har en suveren evne til å konkretisere den, er hevet over all tvil. Et gjensyn med den første «Star Wars»-trilogien er et stjernebevis på det.