Belysning er blant menneskets viktigste hjelpemidler. Flammen var i årtusener vår eneste lyskilde utenom solen. Alle voktet flammen av frykt for brann, men da Thomas Edison oppfant glødelampen i 1879, opphørte faren. I dag kan vi forlate lysene våre. Vi kan la dem stråle i store antall uten å miste kontrollen. Men med dette oppstod et nytt problem – lysforurensning.

I Norge sender gatelamper, lyskastere og flombelysninger direkte lys formålsløst opp mot stjernene. Lyset reflekteres i atmosfæren og legger et slør mellom oss og himmelen.

Dyr og mennesker har forholdt seg til stjernehimmelen i all tid. Den har vært gjenstand for åndelighet og mystikk. Den har minnet oss om hvem vi er, små vesener i et stort univers. I dag ser mange bare en brøkdel av himmelen sammenlignet med tidligere. Mer enn to tredeler av Norges befolkning bor et sted hvor Melkeveien ikke lenger synes.

I Oslos gater ser befolkningen sjeldnere dunkle gule lys. EU har nemlig forbudt salg av kvikksølvlamper og glødepærer av hensyn til energieffektivitet. Og nå bytter Bymiljøetaten ut alle gamle kvikksølvlamper med LED-pærer. EUs insentiv om energieffektivitet er god. Men de har oversett en viktig konsekvens.