Stjerneparanoia

Aftenposten & co godtok Justin Timberlakes begrensninger. Sven Ove Bakke kommenterer.

Sist torsdag avsto Dagbladet fra å anmelde Justin Timberlakes konsert i Oslo Spektrum. Artistenes management la fram en fotokontrakt med så mange uakseptable føringer og restriksjoner, at å skrive under på dem ville innebære brudd på flere punkter i Vær varsom-plakaten og prinsippene for pressefrihet for øvrig. Tilsvarende har vært tilfelle da vi før i år har avstått fra å anmelde konserter med Ozzy Osbourne og Dolly Parton.


ETTER PARTON
-konsertene i Bergen og Oslo gikk samtlige norske presseorganisasjoner sammen om en skarp felles uttalelse hvor denne praksisen ble fordømt på det sterkeste. De oppfordret til full boikott i slike situasjoner. Det forhindret likevel ikke at Aftenposten, Dagsavisen og TV 2 Nettavisen valgte å anmelde Timberlake-konserten uten bilde sist uke. Aftenposten og Dagsavisen gjorde det samme med Ozzy Osbourne nylig. Da får artistene og managementet i pose og sekk: De får den redaksjonelle artistomtalen, men unngår samtidig enda et bilde de ikke har kontroll over i fri flyt ut i verden. Selv om fotokontraktene ikke underskrives, innebærer det i praksis at Aftenposten & co. langt på vei godtar de dikterte begrensningene av pressefriheten. Er dette en gjennomtenkt policy?


DET ER SELVSAGT
et paradoks at fotorestriksjonene fra de internasjonale superstjernenes management – i ei tid da stort sett samtlige publikummere på konserter har med seg kamera gjennom sin mobiltelefon – bare blir drøyere og drøyere, behovet for å styre det offentlige bildet av sin artist har aldri vært større. Der kontraktene for noen år tilbake i all hovedsak ble framlagt for å forhindre videresalg av bilder til uoffisielle t-skjorteprodusenter, plakatmakere og andre (et uproblematisk punkt for de fleste norske medier), inneholder kontraktene nå punkter som i verste fall innebærer overdragelse av selve opphavsretten til bildet til artistens management, punkter om at bildene skal godkjennes før publikasjon (ikke bare en praktisk umulighet tett opp mot deadline, men et klart brudd på Vær varsom-plakatens punkt 2.2), og punkter som forhindrer at for eksempel Dagbladet kan trykke det aktuelle konsertbildet om igjen i vår egen avis.


I TILFELLET
Timberlake i forrige uke, fikk vi oppleve et nytt og hittil uhørt nivå av musikkbransjens notoriske kontrollbehov og evig akutte presseparanoia: Under et kontraktspunkt om «konfidensialitet» prøver managementet, i tungt amerikansk jusspråk, å forby fotografene å bidra til fri nyhetsformidling om den aktuelle artisten. Det er et rent forsøk på knebling, med andre ord, men ikke nok til at Aftenposten, Dagsavisen eller TV 2 Nettavisen ser noen grunn til å boikotte av den grunn.

På den annen side kan det, i lys av dette anti-sladrepunktet i kontrakten, sies at Timberlake-managementet går seg vill i eget kontrollbehov: Gjennom sin restriksjonspraksis overlater de jo arenaen til paparazziene. Det ville være rart hvis managementet i bunn og grunn foretrekker at artisten deres blir fotfulgt på Aker Brygge framfor å bli fotografert i jobbsammenheng i Oslo Spektrum.

PARADOKS: Det ville være rart hvis managementet i bunn og grunn foretrekker at artisten deres blir fotfulgt på Aker Brygge framfor å bli fotografert i jobbsammenheng i Oslo Spektrum, skriver Sven Ove Bakke. Foto: SCANPIX/AP
PARADOKS: Det ville være rart hvis managementet i bunn og grunn foretrekker at artisten deres blir fotfulgt på Aker Brygge framfor å bli fotografert i jobbsammenheng i Oslo Spektrum, skriver Sven Ove Bakke. Foto: SCANPIX/AP Vis mer