Stjerner i eget univers

LONDON (Dagbladet): Mange artister er så stjernehøye at det blir plagsomt. Ed Simons (31) og Tom Rowlands (30) er derimot kjemisk renset for nykker. DJ-duoen Chemical Brothers er fornøyde med å være stjerner i eget univers.

- Vil du ha en bit karamellsjokolade? spør Tom og denne Tom svarer ja.

Slik startet Dagbladets intervju med The Chemical Brothers i andre etasje på en bar i Nordvest-London. Sjokoladegesten er ikke hverdagskost. Når musikere intervjues, er oppførselen høyst variabel, noen mener de eier aksjer i et annet solsystem.

Så ikke kjemibrødrene. De er minimalt sjølopptatte, men selger paller med plater, og de får med seg de artistene de ønsker på sine utgivelser. På den splitter nye «Come With Us» dukker Richard Ashcroft (eks-The Verve) opp med dyster stemme på kuttet «The Test».

- Vi setter aldri opp en ønskeliste over hvem vi vil skal legge vokal på noen av våre låter, den biten kommer etter hvert. Men felles for alle dem som har sunget med oss, er at vi er fan av deres musikk, sier Tom Rowlands, mens han knekker en karamellbit til.

Fra før har blant annet Noel Gallagher (Oasis), Hope Sandoval, Jonathan Donahue (Mercury Rev), Bobby Gillespie (PrimalScream) køet opp i studio for å være med de to rare gutta som traff hverandre under studie- og labdagene i Manchester.

Vennskap viktig

Det var her de to gutta for alvor byttet ut reagensrør med klubbliv og jobb som DJs. Med albumene «Exit Planet Dust» og «Dig Your Own Hole» (1997) var de elektroniske banebrytere med masseappell. Psykedeliske «Surrender» (1999) understreket deres høye status hos rockpublikummet.

- Platesalg og penger, er dere blitt grådige og glemmer vennskapet i jobben som Chemical Bros.?

- Vennskapet er det aller viktigste for oss. Selvsagt har vi våre feider, men det løser vi alltid opp i på en mer eller mindre sivilisert måte. Ingenting skal få ødelegge vårt vennskap. Chemical Brothers eksisterer ikke uten at begge er med. Hver for oss er vi lite, sier Tom.

- Dere har vel litt sans for tilværelsen som helter?

- Nei, ikke i det hele tatt. Alt det andre, som mange blir fanget av innenfor denne bransjen, velger vi ikke å bli en del av. For oss har det ikke vært nødvendig med prostitusjon.

Vårt band er ikke basert på den tradisjonelle bandstrukturen - med en frontfigur - og all den andre mytiske kultdyrkingen rundt. Vår personlighet ligger i musikken, vi elsker å lage musikk. Ikke noe annet, og derfor spør heller ikke pressen og folk om hva vi mener om alt mulig som skjer ute i verden.

Hvorfor Danmark?

- Typisk norske som vi er, må vi sjølsagt spørre om hvorfor en låt har tittel «Denmark»?

- Det var selvsagt for å irritere dere nordmenn, sier Ed.

Tom legger til at det med titler er en snål ting.

- Det å tenke ut hva en låt skal hete, spesielt når vi lager instrumental musikk, er en rar ting. Vi tenker ikke så mye på det, men så dukker det opp et ord eller en setning som føles riktig der og da. Det var det som skjedde med «Denmark». Det er ingen rasjonalitet bak det.

- Foruten å lage musikk, har dere andre, sunne interesser, som det å gå på konserter?

- Ja, som DJs er det viktig å følge med. Vi hørte nylig The Strokes i New York, og vi var på en New Order-konserter i Paris, sier Tom. Ed legger til:

- Ja, vi er egentlig unge bygutter som liker å sykle rundt, gå i parken og se på tv, og jeg er også Manchester United-fan. Har veldig sans for Ole Gunnar Solskjær, lojal spiller.

  • Ed scorer flust med billige poenger på den setningen, spesielt hos en som fikk Ng i kjemi og meget pluss i sjokoladespising på skolen.