Foto: John T. Pedersen
Foto: John T. PedersenVis mer

Stjerneskuddet Kygo må finne sin plass

Norges EDM-håp fremsto uferdig i sin norske live-debut.

KONSERT: 22 år gamle Kyrre Gørvell-Dahl har ikke brukt voldsomt mye tid på å ta sin nudisco-variant av EDM (den stadig like meningsløst betegnede sjangeren «electronic dance music») fra hjemmestudiofikling til en etter hvert velpublisert posisjonering for å bli «den nye Avicii».

Noen finurlige remikser av etablerte hitlistefavoritter, en Seinabo Sey-remiks som sikret ham årets sommerhit i Norge (sju uker som nummer én på Topp 20 må kvalifisere til det) og en kontrakt med major-selskapet Sony i USA har sørget for at forventningene er trygt på plass.

Dermed var det også på tide å komme seg opp på en scene og inn i en DJ-boks - et sted han knapt har oppholdt seg før han la ut på forsommerens amerikanske turné.


DJ-fersking
Det merkes da også på dette som er hans første norske live-jobb noensinne, den nystartede EDM-/popfesten som er Findings Festival. Denne typen «DJ-konserter» har lenge måttet tåle harselas rundt hva det nå egentlig er han fyren (det er som regel en fyr) driver med der oppe, men greit nok; det er på høy tid å ta inn over seg at dette er en høyst reell og ikke minst veldig populær måte å oppleve musikk på.

Like fullt fremstår det noe fislete når en unnselig type litt forsiktig mimer tekster og holder den forholdsvis avmålte takta med stekearmen bak et fullstendig overdimensjonert DJ-bord, uten noen form for lys- eller videoshow.

Gjenbruk
Ikke minst når det musikalske grunnlaget er såpass ensformig som dette nå en gang er - enn så lenge.

At Kygo har musikalsk talent, er det liten tvil om. Når han treffer balansen mellom enkelt og smakfullt er det en fryd å høre - den nevnte Seynabo Sey-versjonen «Younger» er ett eksempel, rykende ferske «Often» (The Weeknd) et annet, som dessverre ikke dukker opp i settet i kveld. Flørten med seig og slørete rnb-pop («No Diggity vs. Thrift Shop», for eksempel) er for øvrig noe han kler godt.

Andre ganger kan det imidlertid like gjerne bikke over mot svaiende midtempo-varianter av «Salsa Tequila» (nei, det er ikke tilfeldig at en tøyselåt som kopierer noen av de mest populære formgrepene i EDM slår an). Og samme hvor umiddelbart lystig den er, er det grenser for hvor mange ganger man orker å høre én panfløytesynthsnutt repetert - særlig når den er mer eller mindre den samme i flere av låtene. Remiksene av Kyla La Grange, Marvin Gaye og Ed Sheeran differensierer seg i all hovedsak gjennom vokalmelodiene, mens dynamikken i låtutviklingen mest av alt virker umoden. Sett under ett gir det låtmaterialet et påfallende preg av «hit and miss».

Låtpremiere
Etter 40 minutter med remikser av andre artister, som oppskriftmessig og for første gang til armer-i-været-og-allsang-respons rundes av med «Younger», tar Kygo mikrofonen for å annonsere urfremføringen av en helt egen låt. De tørre detaljene og en ullen synthakkordprogresjon over basspuls og bløt bakgrunnssynth lover forfriskende godt. Men idet refrenget slår inn, er fløytesynthlinja på plass igjen (riktignok en noe oppdatert variant).

Hitpotensialet er der, men nok en gang føles det som Kygo sliter med å bestemme seg for hvilken stol han vil sitte i - den cheesy eller den elegante. Det er det bare å håpe han snart finner ut av.

ENE OG ALENE: Kygo på scenen. Foto: John T. Pedersen
ENE OG ALENE: Kygo på scenen. Foto: John T. Pedersen Vis mer