Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Stjernesmell!

Stjerner og planeter, for et show!

SHOW: Det begynner med et smell. Bokstavelig talt. «Big Bang». Deretter tar Dagfinn Lyngbø oss gjennom universets historiske utvikling. Og sin egen.

Supersonisk tempo

Det motsatte av et sort hull er ekspanderende masse. Det er Dagfinn Lyngbø. Han slynger ut vittigheter i kometers hastighet. Intenst. Overraskende. Kræsj-pang-bom-bang. I kometens hale følger en og annen vis betraktning, slengt med som i forbifarten, nær kamuflert i stjernestøv og eksplosjoner og slikt som ellers raser forbi, når kometer passerer.

Etterpå kan man som publikummer ta seg selv i å tenke «Ja. Slik er det. Akkurat slik er det. Det var godt sett.» Men da har komikeren selv for lengst gått videre til noe annet.

Lyngbø behersker kontrastenes kunst. Ikke bare i sin egen opptreden, der han på en og samme tid kan karakteriseres som kontrollert og ellevill, uforstyrrelig og urolig. Han har et (planlagt) spastisk kroppsspråk, men verbal stålkontroll. Ulastelig antrukket, i dress og slips, kan han være dannet og elegant eller fullstendig vill og gal, alt ettersom. (I «Evolusjon» er det, sant å si, mest av det siste.) Også tematisk har han en sans for det absurde. Han viser oss sprekkene i virkeligheten, det rare i det vanlige, det uvanlige i det normale.

Alt og ingenting

Tematisk går han ubesværet fra det store til det lille og tilbake igjen, ofte i en og samme sekvens. «Meningen med livet og sånn» er ikke for stort. Amme-BH-er og brystpumper er ikke for smått. Lyngbø kan være både analytisk og pubertil (rare lyder-humor/apearmer/dinosaursparking), noen ganger fra et øyeblikk til det neste.

Men uansett om han satser på det evolusjonelt eleverte eller det primitivt baserte, har han en usedvanlig komisk timing, og han vet også når han (en sjelden gang) skal holde igjen.

I «Evolusjon» har han tekstbidrag fra sju andre. Men dette er likevel helt og fullt hans eget show, utviklet av ham selv, styrt av ham selv, uten ekstern regissør, men med hans umiskjennelige preg over det hele. For å vri på en av hans egne morsomheter: Spør du hva Dagfinn Lyngbø tenker på, og han svarer «ingenting», skal du ikke tro ham et sekund. Han tenker på alt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media