Stjernethriller

Glitrende historisk thriller med håpløs tittel.

BOK: Astronomi, spionasje og seriemord anno 1795 er blandet sammen i denne fyldige spenningsromanen fra en engelsk debutant. Resultatet er en glitrende leseopplevelse. I 1795 var London oversvømt av franskmenn som har rømt unna giljotinen, samtidig som England lå i krig med den franske revolusjonsregjeringen. Det var med andre ord gode tider for både spioner og spionjegere.

På jakt

En av spionjegerne heter Jonathan Absey, ansatt i innenriksdepartementet for å lese utenlandspost som kan inneholde hemmelige budskap. Men Absey er drevet av helt andre motiver, han tråler rundt i Londons gater på jakt etter mannen som kvalte hans 18 år gamle datter. Siden den vakre, rødhårete jenta antakelig var prostituert, er etterforskning utelukket, men Absey oppdager at flere unge kvinner med rødt hår er tatt av dage på samme måte. Han finner også et spor som peker mot en fransk astronom i London.

Jonathan har en eldre halvbror - Alexander Wilmot er organist og amatørastronom, men også homoseksuell, en straffbar legning for 300 år siden. Jonathan måtte berge Alexander fra en potensielt livsfarlig situasjon, og halvbroren står i stor gjeld til ham. Det utnytter Absey, og får ham til å undersøke i byens astronomiske kretser.

Søskenpar

Det fører Alexander Wilmot i kontakt med det adelige søskenparet Auguste og Guy de Montpellier og deres mystiske krets, som bor sammen i et herskapshus i Kensington, på den tida en landsby utenfor London. Både Alexander og den syke Guy leter etter den mystiske Selene - planeten som muligens kunne ligge mellom Mars og Jupiter. Men for Guy har Selene også en mer fysisk form: Kvinnen han elsket i Paris. Og på gode dager reiser han til London og leter blant prostituerte etter en rødhåret kvinne som likner Selene. Samtidig oppdager Absey at noen undergraver ham i innenriksdepartementet, ingen tror det finnes en sammenheng mellom mordene og franske spioner. Han blir degradert, og får oppgaver som blir mer og mer traurige.

Frodig stil

Redfern har en frodig fortellerstil, og bygger intrigene i tykke lag. De mange karakterene har personlighet og liv, og hun har gjenskapt London anno 1795 på papiret med mennesker og bråk og stank og brutalitet.

Det er imponerende, i historiske romaner blir fortida ofte bare kjedelige kulisser for en handling som kunne foregått når som helst. Redfern har vevd handling og tidskoloritt sammen til en helhet, på en forståelig og leselig måte. De astronomiske teoriene som luftes, er også forståelige - selv om de i stor grad er gått ut på dato - og hun behersker også å beskrive de franske rojalistenes mislykkede felttog i Bretagne.

Uheldig tittel

Det må påpekes at den ellers utmerket oversatte romanen har fått den uheldige norske tittelen «Jakten på Selene» - originalen var det langt mer poetiske «The Music of the Spheres». Nå høres boka i forbifarten ut som en slags selfangermemoarer, og det var vel ikke meningen?