- Stø kurs for a-ha

Dagbladet anmelder «Foot Of The Mountian». Ny singel fra a-ha.

LÅT: Ok, er kommer en innrømmelse: Jeg hadde håpet «Riding The Crest» skulle vært den nye a-ha-singelen. Det var en av de nye låtene bandet premierte sitt tålmodige publikum med etter solokonsertene sine tidlig i fjor sommer, i et kort-kort, men uhyre lovende «tilbake-til-80-tallet»-sett. Catchy som a-ha knapt har vært på 16 år eller der omkring, og et lysende eksempel på en av de opprinnelige a-ha-kvalitetene: evnen til å kombinere det lette og det dype, lage tilsynelatende enkel listepop med kunstrockambisjoner, eller det omvendte — kunstpop med listeambisjoner.

«Riding The Crest» har fart, dominerende synthpartier, et stramt gitarkomp og et fantastisk refreng. Sjekk den i et opptak fra Royal Albert Hall på YouTube hvis du ikke har hørt den. Den er kanskje den beste a-ha-låta på cirka 16 år. Derfor får vi bare håpe den faktisk er med på det kommende a-ha-albumet. Og, hvis den er med i varmen, at den i så fall ikke bare er et utskudd på et album som nok en gang skal gi oss et par bøtter med svulmende, episk, temposvak voksenpop. Den som er mer P4 enn Depeche Mode, hvis du skjønner hva jeg mener.

«Foot of the Mountain» er nettopp en slik svulmende, episk voksenpopsak som kan ha en slags viagravirkning på musikksjefene i de kommersielle norske radionkanalene — de som vanligvis ikke orker å spille ny musikk overhodet. Så var da også P4 valgt ut som premierearena tidligere i dag.

«Foot Of The Mountian» er i hvert fall en ganske god variant av denne etter hvert etablerte a-ha-formelen. Den går litt raskere enn deres tradisjonelle midtempo. Den har det klassiske varemerkeløftet i refrenget, der Morten Harket tar av og liksom svever inn i evigheten. Det opparbeider seg en fin dramatisk effekt i strykerarrangementene (eller er det Furuholmens synther?). Som helhet er det melodiøst, lettlikelig og bunnsolid. Men også veldig selvfølgelig, opplagt og ikke minst ufarlig.

Kanskje det ville vært for kommersielt risikabelt å satse på en mer statementet-ladet førstesingle med kompromissløs, latterlig fengende 80-tallssynthpop à la «Riding The Crest». I et slikt perspektiv representerer «Foot of the Mountain» stø kurs, komfort og en ytterligere sementering av a-has modne grunnstilling.