Stødig maskineri

NØRNBERG (Dagbladet): Det var fire drevne, men ikke akkurat sultne, karer som innledet en forsinket Europa-turné foran 100 000 gira tyskere i går kveld. De magiske øyeblikkene var få, og til tider ble The Rolling Stones nærmest statister i sitt eget maskineri.

Europaturneen ble innledet med et drønn som fikk hele Nürnberg til å riste. Så kom Keith Richards alene ut på scenen, dro en seig men velkjent akkord mens de første pyroeffektene tente det velsmurte Stones-maskineriet. Gutta var på plass, og Keith lot gitar-feeden feide over i «Satisfaction». Nei, rocken er ikke død.

Klassikere

Unge Jagger sverget en gang at han aldri skulle spille «Satisfaction» etter at han hadde fylt 40. Men mye rart har rent i havet siden den gang. Keith uttalte likevel nylig at han fortsatt føler det er på tide å slippe tigeren ut av buret hver gang han drar i gang klassikeren. Nå sto han der, strålende som aldri før og dresset opp i en kappe som minnet mistenkelig om det samme dyret. Om tigeren har blitt noe tam med årene, så viste bandet at den fortsatt kan brøle.

Ufattelige 100000 mennesker hadde fått plass på stadionet som ble bygd av Hitler for samme antall mennesker på 30-tallet, og var en av nazistenes største propagandaarenaer. Selv ikke The Rolling Stones kan beskyldes for å være stormannsgale i et slikt perspektiv.

Strippet

Dessuten har gutta strippet ned showet betraktelig siden Voodoo Lounge-turneen i 1995. Den gangen var det oppblåsbare dokker og pyroflash for alle penga, mens Jagger for som en jojo opp og ned på scenen. Nå er Stones inspirert av svunne, romerske tider, som tittelen på albumet indikerer. Men selv om de fire rullesteinene er i ferd med å bli rockens dinosaurer, blir brua til antikken en smule tynn som konsept. Om scenen ikke er det mest spennende rocken har sett, så var den praktisk innredet med en gigantisk rund videoskjerm. Den hang som en sol over scenen, og lot stjernene kaste sitt lys over publikum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Husker du»

The Rolling Stones leverte det beste albumet på lang tid da «Bridges To Babylon» kom ut i fjor. Men konserten er som et «Husker du», og bortsett fra de nye låtene er set-lista temmelig lik den de reiste rundt med for tre år siden. Allerede etter låt nummer to «Let's Spend The Night Together» har Keith kastet jakka og det første plekteret og Mick har forsøkt seg på noen tyske gloser (til allmenn latter). Sirkuset er i gang og gamlegutta trøkker på. Med spastiske bevegelser og fartsstriper langs buksebeina gymmer Jagger rundt. Keith Richards, som etter sigende skal ha slått Mick i tennis selv i den perioden da sprøytene lå og ventet i garderoben, strålte som aldri tidligere. Charlie Watts dunket takten, og Ron Wood var grei og sparte Jagger for en og annen joggetur langs de velkjente catwalkene som gikk ut fra hovedscenen. Men gutta som en gang ga næring til den etter hvert slitte frasen «sex, dop og rock'n'roll» virket til tider som statister i sitt eget maskineri. Selv om publikum lot seg varme av de udødelige slagerne, hadde ikke Jagger & co. helt grepet på publikum. Nå skal det, i rettferdighetens navn, noe til å ha 100 000 mennesker i sin hule hånd gjennom to timer og 20 minutter. Det skal høyere makter enn rockens gudfedre til for å få DET til.