SOMMER-DIPLOMATI: Statsminister Theresa May og ektemannen Philip spaserer langs vannkanten i Desenzano del Garda i Italia, før de to dro til Frankrike for å møte president Emmanuel Macron og kona ved Middelhavet. Foto: Pier Marco Tacca / REUTERS / NTB Scanpix
SOMMER-DIPLOMATI: Statsminister Theresa May og ektemannen Philip spaserer langs vannkanten i Desenzano del Garda i Italia, før de to dro til Frankrike for å møte president Emmanuel Macron og kona ved Middelhavet. Foto: Pier Marco Tacca / REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Stoiske briter viser klare tegn til panikk

Britene har satt i gang et hektisk sommer-diplomati for å forsøke å få EU til å myke opp sine standpunkter i forhandlingene.

Kommentar

Den britiske statsministeren, Theresa May, og ektemannen, Philip, avbryter fredag sommerferien ved Gardasjøen i Italia for å møte presidenten i Frankrike, Emmanuel Macron, og kona hans, Brigitte, på den franske presidentens sommersted, Fort de Brégançon, ved Middelhavet. På det politiske spisekartet står «Brexit», som May og Macron ikke har snakket om under fire øyne før. Møtet er et ledd i en omfattende diplomatisk offensiv fra britene mens forhandlingene om det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia står i stampe. Britiske statsråder reiser nå rundt for å advare EU-landene mot å være for steile i forhandlingene med dem, men i stedet lyder det som om de egentlig advarer mot hva de sjøl har stelt i stand.

Den nye britiske utenriksministeren, Jeremy Hunt, var 23. juli på besøk hos sin tyske motpart, Heiko Maas, i Berlin. Hunt både ba og truet. Han ba EU om å være mer imøtekommende i forhandlingene med britene enn hva EUs sjefsforhandler, Michel Barnier, har vært så langt, for unngå skilsmisse uten avtale. Britene forsøker å gå bak ryggen på Barnier og få land som Tyskland til å myke opp forhandlingsmandatet hans. Hunt truet i det samme med følgene av et bittert brudd:

– Min store frykt er at det vil endre det britiske folkets holdning til Europa for en generasjon, uttalte den britiske utenriksministeren.

Den nye britiske utmeldingsministeren, Dominic Raab, som overtok da David Davis gikk av 9. juli, kom et par dager før med en kraftigere advarsel. Dersom Storbritannia går ut av EU uten en avtale, kommer ikke britene til å betale skilsmisseoppgjøret. I desember gikk statsminister May med på å betale mellom 39 og 44 milliarder euro i utestående regninger til EU. Finansminister Philip Hammond, derimot, kalte det «utenkelig» å ikke gjøre opp for seg.

Ekteparet May ferierte ved Gardasjøen også i fjor sommer. Og i hennes fravær var det da ingen som styrte i London. Hennes sprikende statsrådet kranglet med hverandre om EU. Midt i ferien måtte May gjennom sitt kontor avsanne en påstand om at hun ville godta å betale 40 milliarder til EU i oppgjøret, omtrent det som hun noen måneder seinere, i desember, offisielt gikk med på.

I år har hun samlet rekkene, etter at utenriksminister Boris Johnson og Davis gikk av. Og hun har i Hunt i det minste en utenriksminister som hun våger å sende rundt i EU, noe som var for farlig med Johnson. 24. juli varslet May Parlamentet om at hun fra da av personlig ville lede forhandlingene med EU; statsråd Raab blir nærmest en rådgiver.

Det er som sjefsforhandler May nå kommer til Fort de Brégançon, på ei lita øy mellom Marseille og Nice, for å møte den franske presidenten. De to skal ha et arbeidsmøte og en privat middag sammen med sine ektefeller.

Utenriksminister Hunt var tirsdag på besøk hos sin franske motpart, Jean-Yves Le Drian, i Paris. Da kalte han et brudd uten avtale for «en tragedie for Europa. Det kan endre det britiske folkets følelser for Europa med dype følger for vårt internasjonale partnerskap som er så viktig for den internasjonale ordenen.» Like før han reiste til Paris kalte Hunt et brudd uten avtale for «et stort geostrategisk feilgrep». På EUs side vil en da si: «Javel. Men hva skal vi da si om «Brexit»? Det må jo være «et gigantisk geostrategisk feilgrep.»

Hunt har bedt Frankrike og Tyskland om å sende et klart signal til EU-kommisjonen om å forhandle for å finne pragmatiske og fornuftige løsninger. Han ber altså den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, og den franske presidenten, Emmanuel Macron, om å overstyre Barnier.

Torsdag i forrige uke uttalte Barnier seg om denne britiske taktikken: «Alle som ønsker å finne en sprik så tynn som et sigarettpapir, mellom mitt mandat og hva regjeringssjefene sier kaster bort tida.» Den franske Europa-ministeren, Nathalie Loiseau, advarte britene mot å misforstå: «Michel Barnier representerer ikke bare EU-kommisjonen. Han er forhandler for Den Europeiske Unionen. Han får sitt mandat og retningslinjer fra stats- og regjeringssjefene. Og vi drøfter det ofte på ministernivå. Vi møter Michel Barnier ofte. Og det samme gjør stats- og regjeringssjefene.»

Når May møter Macron vil hun ventelig lokke ham med samarbeid om sikkerhet, forsvar og etterretning. Nokså ironisk er dette felter hvor britene har vært et hinder for et sterkere samarbeid i EU. Britene har sett denslags som å svekke NATO. Med Donald Trump som president i USA har EU forsterket innsatsen med å bygge opp egne krefter. Og det har styrket samholdet i EU.

Det britiske sommer-diplomatiet kommer lovlig seint. Britene har hastverk fordi 30. mars neste år er Storbritannia ute av EU – med eller uten avtale. Men det er først nå Mays regjering vet hva den vil med livet etter utmelding. Hittil har forsøkene på å splitte de andre EU-landene slått feil. «Brexit» har snarere samlet EU.

De britiske advarslene til EU mot å være steil i forhandlingene, lyder like mye som advarsler mot «Brexit». Det er Storbritannia som melder seg ut, og det er Storbritannia som trenger en avtale mye mer enn EU. De antatt stoiske britene viser klare tegn på panikk.