Stol på Pikachu

TV2 har slitt med at de ikke får sende reklame rettet mot barn i forbindelse med barne-tv. Men tv-serien «Pokémon» har rettet på det.

Den sklir helt naturlig inn i et kommersielt kanalkonsept. For fjernsynsserien «Pokémon» er reinspikka reklame. For Pokémon. Akkurat slik Pokémon-filmen, Pokémon-kortene og Nintendo-spillene er. Løp og kjøp.

Siden 9. januar har TV2 sendt fjernsynsserien «Pokémon». I går hadde filmen «Pokémon», beskrevet som tre episoder «Pokémon» med reklamepauser for «Pokémon» mellom, premiere. På NRK Petre melder man at fjernsynsserien kanskje er ulovlig, siden serien kan betraktes som reklame for seg selv, altså produktet Pokémon. I NRK P2s filmprogram slaktes den nye Pokémon-filmen som det sjofleste tilbudet for barn kinosjefer kan tilby, og i NRK Dagsrevyen bekymrer lærere seg for Pokémon-feberen som raser i skolegårdene landet rundt. Noen unger blir nærmest maniske og klarer ikke å konsentrere seg om annet enn Pokémon-spillingen i friminuttene. Pokémon er altså elendig, sjofelt og farlig, og alle voksne og ansvarlige fortviler. Er det rart ungene blir begeistret?

Big business

Få ting egner seg så bra for kryssoversalg som barneprodukter, særlig tatt i betraktning ungers vilje til å omfavne og kjøpe nye produkter.

Og Pokémon, som startet som et Nintendo-spill - og for så vidt nådde sitt kompetansetak der - har visst å utnytte dette. Som spill er ikke Pokémon mer alvorlig enn Mario-brødrene, som kort ikke mer avansert enn fotballkort eller voksne gutters pinssamlinger, som kortspill ikke verre enn gamle dagers stikkakasting. Som barnedille likner det gamle dagers Coca-Cola-sponsede jojoepidemier - og som fjernsyn er det ikke stort verre enn samlebånds-Disney-tv. Men til sammen er det big business, og det særmerkede ved Pokémon er japanernes totale suksess. Ingen voksne vet egentlig hvem Pikachu er - alle unger vet. Kjøper du billetter til Pokémon-filmen får du utlevert Pokémon-kort til skolegårdbruk, ser du TV2s Pokémon-tv lærer du deg spillereglene til Nintendo-spill og barnas korthasard. I sum er Pokémon-feberen nærmest en egen ideologi - en kitschreligion for barn med vekkelsesfeber.

Ikke for voksne

Disney fikk det til først, og gjentar og gjentar modellen med hver nye tegnefilm. Så kom «Knøttene», og «Star Wars». De av disse produktpromoteringskampanjene som overlever lenge nok, blir stuereine og antatt til NRKs barneprogrammer. Pokémon klarer neppe det.

Det er så overdådig flatt og kommerst at fenomenet burde komme med aldersgrense. Oppover - ikke nedover.

andreas.wise@dagbladet.no