Alt handler om tillit nå. Hvis myndigheter skal få med seg hele landet på de mest dramatiske inngrep i folks liv i fredstid, krever det mye tillit. En tillit som måtte være der før dette historiske sosiale eksperimentet ble nødvendig som følge av pandemien, og som må tåle tilbakeslag og feiltrinn, som må tåle at det sås tvil om strategien uten at det fører til sammenbrudd og selvtekt.

Viktigst av alt, du må ha tillit fra folk som ikke stemte på deg.

Statsledere som har vunnet fram med å så splid og mistillit, har derfor merkbare problemer med oppslutningen om et slikt felles prosjekt uten autoritære grep. De har hatt halve folket i ryggen og knapt nok det, og det er smertelig merkbart nå.

Det har rammet Brexit-generalen Boris Johnson som nonchalant har snakket om at briter måtte «keep calm and carry on» mens viruset fikk herje fritt gjennom landet. Hans strategi har bidratt til å dele Storbritannia i to om corona, som det var om Brexit. Selv et virus, blir infisert av forholdet til EU, og en svak statsminister klarer ikke å være samlende, eller la være å spille på gamle strenger.