Alt handler om tillit nå. Hvis myndigheter skal få med seg hele landet på de mest dramatiske inngrep i folks liv i fredstid, krever det mye tillit. En tillit som måtte være der før dette historiske sosiale eksperimentet ble nødvendig som følge av pandemien, og som må tåle tilbakeslag og feiltrinn, som må tåle at det sås tvil om strategien uten at det fører til sammenbrudd og selvtekt.
Viktigst av alt, du må ha tillit fra folk som ikke stemte på deg.
Statsledere som har vunnet fram med å så splid og mistillit, har derfor merkbare problemer med oppslutningen om et slikt felles prosjekt uten autoritære grep. De har hatt halve folket i ryggen og knapt nok det, og det er smertelig merkbart nå.
Det har rammet Brexit-generalen Boris Johnson som nonchalant har snakket om at briter måtte «keep calm and carry on» mens viruset fikk herje fritt gjennom landet. Hans strategi har bidratt til å dele Storbritannia i to om corona, som det var om Brexit. Selv et virus, blir infisert av forholdet til EU, og en svak statsminister klarer ikke å være samlende, eller la være å spille på gamle strenger.
Donald Trump har aldri forsøkt å være samlende. Hans presidentskap er bygget på splittelse og polarisering. I valgkampen var budskapet at Washington er pill råtten og politikere ikke til å stole på. Det har han gjentatt siden i det uendelige, samtidig som han har sådd tvil om fakta og vitenskap. Mediene er fake news og ikke til å stole på.
Og slik har han fortsatt helt til coronasmitten kom til Mar-a-Lago, og han plutselig trengte at amerikanere lyttet til myndighetene. Det gjør de ikke lenger. I hvert fall ikke til ham, presidenten.
I sju uker benektet Donald Trump at coronaviruset ville spre seg i USA som det hadde gjort i Asia og Europa. Fra slutten av januar og fram til midten av mars var budskapet det samme; han hadde «total kontroll» og «alt vil ordne seg». Han sammenliknet viruset med influensa, og i slutten av februar spådde han at «det kommer til å forsvinne. En dag, som ved et mirakel, vil det forsvinne». 28. februar sa han på et folkemøte i South Carolina at demokratene overdrev farene bare for å skade ham. Epidemien var rett og slett «en demokratisk bløff». Så seint som 10. mars sa han «det kommer til å forsvinne. Bare ta det med ro. Det vil gå over.»
Og som ved et mirakel, klarte amerikanske helsemyndigheter å overbevise presidenten om at dette var alvor. 16. mars innrømmet han plutselig at «viruset er ikke under kontroll noe sted i verden». Dagen etter slo han fast: «Jeg har alltid visst at dette er alvor, dette er en pandemi. Jeg har følt det på meg at det er en pandemi lenge før det ble kalt en pandemi.»
Folk liker ikke sånne løgner lenger.
Det er ikke noe nytt at Donald Trump er omtrentlig med sannheten, eller lyver, som det også kalles. Ifølge Washington Post, som har en løpende oversikt over presidentens «feilaktige eller misvisende» uttalelser i offentligheten, kom han med 22 av dem per dag i 2019. Hver dag. Det er nesten en bragd å rekke over mellom golfslagene.
Karma is a bitch, som de sier. Trump har til de grader lykkes i sitt mål om å så tvil om styresmaktene at velgerne ikke lenger stoler på ham. Og det handler om Trump personlig, ikke om myndighetene. I en fersk måling om håndteringen av coronapandemien, for National Public Radio (NPR), sier bare 37 prosent at de stoler på hva presidenten sier om corona, mens hele 60 prosent gjør det ikke. Det er en oppsiktsvekkende mistillit i en nasjonal krise som vanligvis samler amerikanere om presidenten, og det er tall som avslører at selv Trumps egne velgere ikke stoler på ham. Undersøkelsen viser samtidig en overveldende tillit til helsemyndigheter og lokale myndigheter i delstatene. Det er i praksis de som nå har tatt over styringen i mangel av det fra Det hvite hus.
Problemet er at helsemyndigheter ikke kan styre et land, selv ikke i Sverige hvor de har prøvd. Den manglende tilliten til presidentens lederskap resulterer i uro. Våpensalget i USA har skutt i været, og selv om forklaringen er anekdotisk; kjøperne sier de frykter hva som vil skje om det går tomt for matvarer og medisiner. De vil beskytte seg og sin familie.
Da er tilliten borte.
Tilliten som er igjen er til lokale myndigheter og lokalsamfunnet.
Donald Trump liker ikke alle disse dårlige nyhetene om seg selv. Han mener det skyldes mediene, at det har oppstått en eller annen uforklarlig dissonans mellom det han sier og det som kommer ut, og han vet ikke hvem som har skylda. Kanskje media? Dette har vært hans svar på det meste. Media er en folkefiende, har han sagt.
Men han kan alltid stole på Fox News som snudde 180 grader sammen med sjefen etter lenge å ha latterliggjort coronaviruset som skremselspropaganda. Nå er de enig med Trump; ingen har håndtert denne krisen bedre enn ham. Viruset er faktisk veldig farlig og smittsomt, og Trump kan redde oss alle.
Men Trumps historieomskriving svelges ikke så lett når det strider mot folks nære hukommelse og virkelighet. Han kan ikke gjemme seg for et virus. Folk blir smittet, folk dør og folk mister jobbene sine. Også de som stemte på ham.
Lyst til å diskutere?
