Stolpesko

Det er populært å mene at norske artister på denne sida av Vømmøl Spellmannslag ikke bryr seg. Helt feil. Engasjementet tar bare andre former.

Kanskje fordi verden ser litt annerledes ut, eller kanskje helst fordi verden aldri så ut slik den fortonte seg for oss som sto høyest på barrikadene.

Stolpesko

1. Kristin Asbjørnsen: «Havblikk»
Tekst: Arne Berggren.
Musikk: Håkon Gebhardt.

2. Paal Flaata: «En neve jord»
Tekst: Lars Saabye Christensen.
Musikk: Lars Lillo-Stenberg.

3. Kaizers Orchestra: «Markveien»
Tekst: Håvard Rem.
Musikk: Janove Ottesen.

4. Can Can: «Fortell meg alle ting»
Tekst: Karin Fossum.
Musikk: Anne Grete Preus.

5. Kirsten Bråten Berg: «Slak line»
Tekst: Kjartan Fløgstad.
Musikk: Lars Bremnes.

6. Gunhild Sundli: «Jeg drømmer at jeg er en annen»
Tekst: Erlend Loe.
Musikk: Kjartan Kristiansen.

7. Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: «En tusenårs-søvn»
Tekst: Odd Børretzen.
Musikk: Lars Martin Myhre

8. Jo Nesbø: «Mirakel»
Tekst: Jo Nesbø.
Musikk: Kyrre Fritzner.

9. Maria Solheim: «Hvor er Gud når solen slukner?»
Tekst: Gro Dahle.
Musikk: Maria Solheim.

10. Jonas Fjeld: «Som i gresset»
Tekst: Klaus Hagerup.
Musikk: Jonas Fjeld.

11. Odd Nordstoga: «Sjel og sang (Du kjenner dem på luene)»
Tekst: Herbjørg Wassmo.
Musikk: Jørn Christensen.

Noen har skrevet dikt. Som på englevinger har de sendt sine vers til noen som er flinkere med toner, som igjen har valgt seg en yndlingsvokalist.

Lars Saabye Christensen, Kristin Asbjørnsen, Jonas Fjeld, Kaizers Orchestra, Can Can (!), Karin Fossum, Paal Flaata, Håvard Rem, Arne Berggren, Børretzen/Myhre, Jo Nesbø - og mange flere.

Med unntak av DumDum-Kjartans fuzza gitar, er uttrykket lavmælt. Et musikalsk miljø der den moderne Emmylou Harris kunne vært den naturlige mor.

Sangen som har gitt albumet tittel er signert Kjartan Fløgstad og Lars Bremnes. Den heter «Slak Line», den blir sunget av Kirsten Bråten Berg - og er en klassiker i det øyeblikk den gis ut. Den har en smått irsk stemning over seg, ypperlig iscenesatt av gitaristene Lars Håvard Haugen og Geir Sundstøl.

En sjelden gang inntreffer det, at ord og toner bare sitter klistra; så fort du har hørt sangen, innser du at akkurat disse tonene ikke kunne ha ledsaget noe annet enn akkurat disse ordene: «Lys og varme», «Neste sommer», «Imagine», «Where The Streets Have No Name», «Folsom Prison Blues». Når form og innhold er perfekt avstemt. Dette er en slik sang.

Mange av dikterne bruker store ord. Og det føles helt riktig.

Herbjørg Wassmo:

    I tro og liv armeen vet
    det eneste våpen er kjærlighet
    Først gir de brød
    og så et sted
    for oss å finne fred

Men dette er ikke noen religiøs plate. Heller ingen opphøyd plate. Dette er ei plate til Frelsesarmeen, og - ja, gjerne det - ei plate til Plata. Du kjøper ikke Christina Aguilera eller Santana eller U2 i julepresang i år. Og om du gjør det, så gjør du det i form av et bonuskutt.

Signe rusen! Dette er en sang for et nytt årtusen! Arild Rønsen er redaktør i musikkavisa Puls.