Stolt over sitt land

STAVANGER (Dagbladet): Endelig kan Nadine Gordimer være virkelig stolt over sitt hjemland, Sør-Afrika. - Nå er selv klær og hårfrisyrer felles for svarte og hvite, sier forfatteren med tilfredshet.

- Det blir en stadig bedre miks av svarte og hvite på arbeidsplassene, og det er interessant å se hvordan de påvirker hverandre. De samme typene klær og hårstiler blir populære blant begge grupper, sier nobelprisvinneren til Dagbladet.

Gordimer er gjest på Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, hvor Sør-Afrika er ett av hovedtemaene:

Tilgivelse

- Jeg er stolt over hvor smertefritt fjerningen av raseskillene har foregått i mitt land. Nå ser jeg svarte og hvite skolebarn som leker og ler sammen.
Sannhets- og forsoningskommisjonen skal ta et oppgjør med fortidas synder. Kommisjonen er villig til å gi amnesti til forbrytere som innrømmer hva de har gjort.

- Det er fint at også vanlige mennesker får fortelle sine historier for Kommisjonen. Det at de blir hørt gir verdi til livene som gikk tapt. Noen har møtt igjen sine overgripere, som har bedt om tilgivelse. I slike tilfeller har det fungert, sier Gordimer.
Men det er ikke alltid så lett. Drapsmenn som sitter i fengsel kan søke om amnesti mot at de tilstår forhold de allerede er dømt for. Familiene protesterer. Gordimer mener at disse forbryterne bør sone ferdig sin straff.

Ifølge Gordimer selv ville hun neppe vært forfatter hvis hun var svart. Som skolejente elsket hun å gå på biblioteket og låne bøker, og slik ble den litterære interessen vekket. Men vesle Nadine undret seg over at de svarte barna ikke kunne gjøre det samme. Undringen gikk over i kritikk av de hvites undertrykking, i så stor grad at tre av hennes bøker ble forbudt. Og engasjementet er der fortsatt:

Mangler bøker

- I de svarte bydelene, som kan romme flere millioner mennesker, er det knapt ett eneste skikkelig bibliotek. Mange skoler i disse områdene har fremdeles bare en enkelt bokhylle. Dette må det gjøres noe med.

FORNØYD: Nadine Gordimer er glad for at apartheid-systemet er borte for alltid. Men forfatteren synes fortsatt det er mnye som må gjøres for de svarte, ikke minst når det gjelder litteratur.