Stoltenberg på rett vei

REGJERINGEN: Gudmund Hernes spurte i Dagbladet nylig hvor Norge er på vei hen, og hvem som leder oss dit. Mitt korte svar vil være at vi er på rett vei, og at Jens Stoltenberg er statsminister.

Gudmund Hernes forstår ikke hvorfor ikke Jens trekker opp de store linjene nå. Hernes vet dette så inderlig vel, men kan se ut til å ha glemt det i farten.

Det er lov for distré professorer. Jens Stoltenberg holder tett om de store visjonene, fordi Arbeiderpartiet nå er i gang med programprosessen. Hele partiapparatet er i full sving med å lage innspill til neste partiprogram. Dette er kanskje noe av det nærmeste man kommer blodig alvor i norsk partipolitikk, og nåde den partileder som kommer her og kommer her og legger føringer og forteller grasrota gjennom media hva slags innspill de bes komme med.

Under Bondevik følte folk at utviklingen gikk i gal retning. Nå synes nordmenn at ting går i riktig retning, og vi ønsker oss et enda høyere tempo på veien mot målene vi har satt oss. Skattelettepolitikken har stoppet opp og vi satser på fellesskapet, vi har gjort arbeid til alle til jobb nummer en og har en av de høyeste sysselsettingene både i verden og i norgeshistorien, vi har gjort Norge til et mer tolerant samfunn ved å gi homofile rett til å gifte seg, vi har tatt opp hansken fra EU og gjort Norge til et av verdens mest miljøvennlige samfunn.

Fortsetter vi rett frem etter Soria Moria er det fem mål vi kan sette oss. Velferdssamfunnet skal opprettholdes og bygges videre ut, selv om det skulle vise seg at samfunnsøkonomene har rett i at det krever skatteøkninger. Norge kan lede an i overgangen til en ren og grønn økonomi, med fornybar energi. Men sender vi den neste generasjonen ingeniører til Nord-Norge for å lete etter olje, er det ingen igjen til å utvikle vindmøller og bølgekraftverk som kan stå langt til havs.

Vi vet at vår generasjon kan løfte alle i hele verden ut av fattigdom, men at de fattigste mangler kapital og markedsadgang og havner i en ond sirkel. Derfor bør vi gi 3,33 % av BNI som en frivillig verdensskatt til FNs generalsekretær, det er hva bibelen kaller tiende.

Da Bergensbanen ble bygget, kostet den et helt statsbudsjett. Å bygge et høyhastighetsnett i dag krever en langt mindre andel av statens finanser. Det vil ikke bare gjøre at eksportvarene kommer langt raskere frem til markedene, men gi folk en rask og bekvem transportmåte når man reiser mellom de største byene og mellom Norge og Europa. Ikke minst må en rødgrønn regjering ha en klar mening om fellesskap, deltagelse og ansvar i dagens verden.

I forhold til EU følger vi prinsippet engelskmennene ønsket å innføre i Amerika, nemlig «taxation without representation». EU-landene får til mer sammen enn de ville gjort hver for seg. Nå går by og land hand i hand, et nytt slagord kan være «Norge og verden – sammen på ferden».