Debatt: Utdanning

Stoltenberg-utvalget mangler pedagogisk innsikt

Det politiske teorisyndrom.

«KOMMER SKJEVT UT»: Stoltenberg-utvalgets hovedforklaring, at mange gutter sliter på skolen fordi de er mer umodne enn jenter ved skolestart, strider mot moderne pedagogisk forskning, skriver kronikkforfatterne. Foto: Ritzau / NTB Scanpix
«KOMMER SKJEVT UT»: Stoltenberg-utvalgets hovedforklaring, at mange gutter sliter på skolen fordi de er mer umodne enn jenter ved skolestart, strider mot moderne pedagogisk forskning, skriver kronikkforfatterne. Foto: Ritzau / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I utredningen til Stoltenberg-utvalget om «Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» (NOU 2019:3) settes guttene i skolens skammekrok som skolesvake. Problemet er guttenes modenhet, og fem av utvalgets medlemmer foreslår «fleksibel skolestart». På folkemunne ble det tidligere kalt for å «dumpe», slik man gjorde i skolen helt inn på 70-tallet. Vi spør: Hvordan er det mulig at slike gamle tiltak igjen vekkes til live?

Barn som ikke passer inn i Stoltenberg-utvalgets politisk-ideologiske modell defineres som et problem.

Til tross for at Stoltenberg-utvalget bygger på et imponerende antall bøker og artikler – nærmere 800 i tallet – er det like imponerende få kilder som handler om læring og pedagogikk. Derfor kommer de skjevt ut fra begynnelsen og skaper et problem som ikke behøver å være et problem. Deres hovedforklaring på at mange gutter sliter på skolen, er at de er mer umodne enn jenter ved skolestart.

Dette strider mot moderne pedagogisk forskning. De bakenforliggende årsakene til at både gutter og jenter sliter på skolen, ligger på to plan, begge politisk forankret og begge er et samfunnsproblem:
1) Manglende innsikt i pedagogisk forskning, og
2) Politikernes teorisyndrom.

Ser vi først på den manglende pedagogiske innsikten, er kjernen at modenhet som pedagogisk tema omformes til et problem. Stoltenberg-utvalget ser for det første bort fra at ordet modenhet er både uklart og villedende. For det andre legger de uomtvistelig til grunn at modenhet automatisk øker med alder, ikke at «modenheten» kan endres, begge veier, over tid i løpet av et langt skoleløp.

Mellom linjene antydes for det tredje at undervisningen og de pedagogiske oppleggene i skolen sees på som en fast størrelse, lik for alle. Det strider mot en av skolens kjerneprinsipper, nemlig tilpasset opplæring i all undervisning. Det er på disse kjernepunktene Stoltenberg-utvalgets politisk motiverte bilde skiller seg fra pedagogikkvitenskapen.

Logikken er at senere skolestart automatisk vil gi høyere modenhetsnivå, og dermed bedre skoleresultater. Med en slik ideologi kan vi forstå hvorfor Stoltenberg-utvalget legger fram «fleksibel skolestart» som en løsning, selv om de samtidig innrømmer at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at dette virker (NRK ytring 4. februar).

For å kunne gjenoppta «dumpe»-tanken, må utvalget mer eller mindre bevisst overse en av de mest kjente læresetningene i moderne pedagogikk. Det er prinsippet om «læringens muligheter». En av banebryterne bak denne var den amerikanske psykologen og pedagogen Jerome Seymour Bruner (1915-2016). Han viet hele sitt liv til å studere undervisningsmetoder og læringsutbytte i skolen.

Basert på en rekke eksperimenter utviklet han allerede på 60- og 70-tallet følgende prinsipp: «I alle elever og i alle former for undervisning ligger et potensiale av muligheter. Nær sagt alle kan lære alt – bare undervisningen er tilpasset nok». I praksis innebærer dette at forskjeller i læreevne og motivasjon kan kompenseres med skreddersydde pedagogiske tiltak i undervisningen. Da vil disse elevene lære fagstoffet like bra som andre.

Men, dette vil altså ikke Stoltenberg-utvalget vite noe av. Barn som ikke passer inn i deres politisk-ideologiske modell defineres i stedet som et problem.

Ser vi videre på de norske politikernes skoleløsninger, bærer de preg av deres egen bakgrunn, ikke på pedagogisk innsikt. Det skinner godt igjennom at mange av politikerne i dag styrer skolens innhold med utgangspunkt i det som de selv opplevde å være til fordel for akkurat dem i skoletiden, nemlig teorifagene.

Teorifag er også «billig», trenger lite utstyr og organisering, og det er lett å skylde på elevenes innsats, evner og modenhet, hvis de ikke mestrer faget og gjør det dårlig på skolen. Det passer styrende politikere godt. Motivet er å holde budsjettene nede, og pulverisere ansvaret for dårlig læring på skolen.

Skole- og utdanningssystemet i Norge legger således stadig mindre vekt på praktiske fagområder. Det gir teoristerke elever en fordel i skolegang og studier. Men, dette er usedvanlig kortsiktig tenkt og et grunnleggende samfunnsproblem. Over tid vil det svekke mangfold og samfunnets bære- og handlekraft i møte med framtida. I ytterste konsekvens kan det skape sårbarhet også for samfunnssikkerhet og beredskap.

Teoritrykket og læring av teoretiske framgangsmåter bør derfor tones ned i skolen. Samtidig må politikerne ta inn over seg pedagogisk viten, som viser at praktiske fag også kan gi god og nyttig læring for både individ og samfunn.

Det er nemlig ikke kjønn eller modenhet som er hovedproblemet. Det er skolen og lærerens begrensende muligheter til å tilrettelegge for best mulig læring for den enkelte elev – som er det egentlige problemet.

Det skolepolitiske prinsippet om «tilpasset opplæring», som har blitt framhevet i alle nye læreplaner siden 70-tallet, har etter hvert blitt redusert til et ullent politisk slagord, uten innhold og oppfølging.

Dette handler i bunn og grunn om menneske- og verdisyn. For å oppnå ekte tilpasset opplæring – hvor alle kan lære best mulig ut i fra sine forutsetninger – trengs flere lærere i klasserommet og det må hele tiden utvikles læremateriell og læreformer tilpasset den enkelte elev. Det forutsetter fleksibilitet og pedagogisk innsikt, som må settes enda mer på agendaen, ikke bare i lærerutdanningen, men også blant politikere og andre som engasjerer seg i skole og utdanning.

* Glenn-Egil Torgersen er tilknyttet Forsvarets høgskole, prof II, Universitetet i Sørøst-Norge. Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi

Herner Sæverot er tilknyttet Høgskulen på Vestlandet, prof II, Norsk Lærerakademi, medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.