Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Stoltenbergs miljøinnsats

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FN OG MILJØET: Da Kofi Annan ba statsminister Jens Stoltenberg om å lede det nye reformpanelet for FN, var styrking av miljøarbeidet ett av tre hovedoppdrag. Terje Kronen og Rasmus Hansson retter i Dagbladet 17. august en appell til statsminister Jens Stoltenberg om å bruke sin rolle som leder for dette til nettopp å styrke miljødimensjonen i FNs utviklingsarbeid. Det vil statsministeren og de andre medlemmene i panelet gjøre. For de som følger miljøarbeidet i FN tett på, er det liten tvil om at det er et stort behov for dette, både økonomisk og gjennom nye arbeidsformer. Miljø som eget satsningsområde kom inn i FNs arbeid for fullt i 1972 som et resultat av verdenskonferansen i Stockholm om det globale miljø. Det ble skapt en egen enhet, FNs miljøprogram (UNEP) med hovedkontor i Nairobi i Kenya. UNEP skulle være FNs vaktbikkje som pådriver for at miljøhensyn ble innarbeidet i utviklingsarbeidet. Dessverre fikk ikke UNEP tildelt de muskler som skulle til for å bli et sterkt organ. I 25 år nå har UNEPs sterkeste støttespillere - i første rekke Norge, Norden og Nederland - arbeidet for å styrke UNEP.

STOLTENBERGS FN-PANEL vil denne høsten fremme en rekke konkrete forslag om hvordan miljødimensjonen i FN kan bli mer sentral. FN finansieres gjennom at medlemslandene betaler pliktige bidrag, og ved at mange medlemsland, som Norge, gir frivillige bidrag i tillegg. Det er en spesiell side ved dagens system at mange av FNs arbeidsoppgaver på vesentlige samfunnsområder ikke finansieres gjennom pliktige bidrag. Det er oppsiktsvekkende, egentlig, at det er en frivillig sak å bidra til FNs miljøprogram. Men slik er det. Dermed er det også stor usikkerhet i de FN-enheter som er avhengig av frivillige bidrag hvor store aktiviteter de kan ha i årene framover. Hvis FNs medlemsland var «gode eiere» ville de gjennomføre en uavhengig evaluering av bl.a. UNEP for å se hvilke forhold som må endres for at UNEP kan levere etter forventningene, og bli sterkere, miljøfaglig og politisk.Et annet forhold panelet har studert er hvordan de over 600 multilaterale miljøavtaler som er registrert i FN fungerer. Kyoto protokollen, Montreal-protokollen, biodiversitetskonvensjonen kjenner mange. Det er mulig 600 avtaler er for lite heller enn for å beskytte verdens miljø, men mange av dem har egne sekretariat, egne rapporteringsrutiner, egne ministermøter og andre møter, og trolig samlet sett for mye byråkrati. Utviklingslandene, som i mange tilfelle har små og svake miljødepartement- og myndigheter, sliter med å oppfylle de rapporteringskrav avtalene stiller og med å kunne delta og gjøre seg gjeldende på alle møtene om driften av miljøavtalene. Det kan bli dobbeltarbeid og motstridende konklusjoner.

KANSKJE KAN mange av disse miljøavtalene slås sammen i grupper som naturlig hører sammen? Panelet ser på det spørsmålet. Som noe mer langsiktig mål støtter vi også å skape og samle FNs miljøinnsats i en egen organisasjon, på linje med Verdens helseorganisasjon. En slik utvikling ville gi oss en verdensorganisasjon med større kraft og politiske muligheter i miljøarbeidet. FN-panelet skal avgi rapport til Generalsekretæren denne høsten.