«Stolthet og fordom» refusert

Forlagene kjente ikke igjen suksessromanen.

(Dagbladet.no): David Lassmann lyktes i å avsløre britiske forlagsredaktørers stolthet og fordommer - ved hjelp av nettopp «Stolthet og fordom». Det melder den britiske avisa The Guardian.

David Lassmann er leder for Jane Austen-festivalen i Bath og er mer bevandret i Austens litteratur enn de fleste. Likevel skulle vi tro at de fleste britiske forlagsredaktører var godt kjent med bøkene til forfatteren, som er blant tidenes mest populære i England.

Kopierte tre kjente bøker

Lassmann hadde fått refusert sitt eget manus «Freedom’s Temple» en rekke ganger da han begynte å fundere på hvordan forfatterforbildet Jane Austen hadde blitt mottatt dersom hun hadde forsøkt seg i dag.

Han bestemte seg for å gjøre et lite eksperiment og kopierte åpningskapitlene i tre kjente Austen-romaner. Han endret tittel, samt navn på sted og personer, slengte på en synopsis av handlingen, endret forfatternavnet til Alison Laydee, og sendte det til 18 av Storbritannias mest kjente forlag.

Alle refuserte manusene, og kun én oppdaget at han hadde «stjålet» dem fra Jane Austen.

- Jeg ble overveldet. Her har du en av de største forfatterne som noen gang har levd, og som har sitt forfatterskap vel plassert i den britiske kanonen, og likevel var det bare en av mottakerne som gjenkjente arbeidene hennes, sier Lassmann til The Guardian.

Bare én kjente dem igjen

STOLTHET OG FORDOM: Jane Austens mest populære bok, "Stolthet og fordom", har både blitt populær TV-serie på BBC og film. Likevel klarte ikke forlagene og agentene å gjenkjenne manuset. Her fra filmen, med Keira Knightley og Matthew Macfayden i hovedrollene. Foto: FILMWEB
STOLTHET OG FORDOM: Jane Austens mest populære bok, "Stolthet og fordom", har både blitt populær TV-serie på BBC og film. Likevel klarte ikke forlagene og agentene å gjenkjenne manuset. Her fra filmen, med Keira Knightley og Matthew Macfayden i hovedrollene. Foto: FILMWEB Vis mer

Lassmann gjorde ikke store endringer i manusene før han sendte dem fra seg. «Northanger Abbey» ble til «Susan», og bokas heltinne til Susan Maldorn i stedet for Catherine Morland. «Overtalelse» («Persuasion») ble til «The Watsons», og «Stolthet og fordom» («Pride and Prejudice») til «First Impressions». Alle titlene var titler Austen selv hadde brukt på tidlige utgaver.

I den mest kjente boka, «Stolthet og fordom», endret han Mr Bennett til Mr Barnett og Netherfield Park til Weatherfield Manor. Men han endret ikke åpningssetningen, som er blant verdens mest berømte:

«It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.»

Likevel: Ingen gjenkjente «Overtalelse» og «Northanger Abbey», og kun én gjenkjente «Stolthet og fordom». Harry Potter-forfatter J.K. Rowlings forlag Bloomsbury og hennes agent, Cristopher Little, var blant dem som ikke kjente igjen manusene.

Ikke første gang

Det er ikke første gang at forlag har gått fem på i slike eksperimenter. I fjor skrev Dagbladet.no om den britiske avisa The Times, som sendte inn første kapittel av bøkene til de kjente forfatterne V.S. Naipaul og Stanley Middleton, førstnevnte en tidligere nobelprisvinner, til 21 forlag og agenter. Ingen av dem gjenkjente manusene, og kun én var interessert i Middletons roman.

I 2000 gjorde Dagbladets journalist Vidar Kvalshaug et tilsvarende stunt. Han kopierte Knut Hamsuns novelle «Zachæus», endret navn på personene og moderniserte språket, samt puttet inn enkelte skrivefeil, som så å si alle uferdige manus inneholder. Så sendte han novellen til 13 forlag. Og hva skjedde?

Han fikk avslag av alle, og ingen gjenkjente novellen.

BLIR FILM: Jane Austen, slik hun portretteres av Anne Hathaway i filmen "Becoming Jane", som får premiere i Norge 14. september.