Stone går i ball

Oliver Stone er ikke den som innbyr til rolige kinokvelder. Nå har han bestemt seg for å renne oss i senk en gang for alle. Snakk om å få ballen i øyet.

Amerikansk fotball

«Any Given Sunday» dreier seg om amerikansk fotball, disse masseslagsmålene folk «over there» har slik lidenskap for. Fett nok, om forviklingene på og utenfor banen vekker vårt engasjement.

Det interessante med Stone er hans stadige vilje til å behandle stridsspørsmål, ta standpunkter og spa dem inn i oss med teskjeer. Han er ofte pompøs, sjelden likegyldig og på sitt beste en strålende forteller. Her har muligens kjærligheten til spillet forblindet mannen. Filmens konflikter går i lufta med et digert poff.

Egentlig er det en enkel, konvensjonell historie om kampen mellom det gamle og det nye. I laget Sharks slåss trener Tony D\'Amato (Al Pacino) mot dets nye eier, Christina Pagniazzi (Cameron Dias), en markedsorientert ung kvinne. På banen slåss gamlegutta i skikkelse av bl.a. Dennis Quaid mot unge talenter, hvorav en spilles av Jamie Foxx. Legg til en kynisk lege, noen stereotype kvinne-skikkelser og litt kritikk mot kommersialiseringen av sporten - det er tross alt Oliver Stone som er ute og sparker.

Lang reklamefilm

Sin vane tro gir han seg ikke før etter 150 minutters bombardement, overtydelige sammenlikninger med gladiatorkamper, et dundrende lydbilde og en filmatisk stil som minner om verdens lengste reklamefilm.

«Any Given Sunday» har umiskjennelig Stone-energi. Den er også slitsom, med svake persontegninger. Til ham å være forbløffende uinteressant. Det er som om han vil være grei og servere litt oppblåst sukkerspinn for en gangs skyld.