«FRA 1. FEBRUAR 1975 og i ett år fremover innføres generell stopp i adgangen til å oppnå arbeidstillatelse (innvandringsstopp).» Dette ble vedtatt av et enstemmig Storting 10. desember 1974. Det begynte som en midlertidig innvandringsstopp, men fortsatte som en hittil permanent ordning. Et ekstraordinært tiltak har blitt ordinært. Men få, om noen, reagerer. Til tross for at dette historiske og ganske særnorske vedtaket aldri var gjenstand for en demokratisk debatt.Det var mindretallets innstilling som ble tatt til følge av Bratteli-regjeringen i 1975, selv om utvalget innrømmet at forslaget om innvandringsstopp var «drastisk» og trolig «i strid med de internasjonale konvensjoner». Det skjedde fordi Ap-regjeringen mente at «innvandringen skaper alvorlige problemer, og at det derfor er nødvendig å ha kontroll med den».Nøyaktig hvilke «alvorlige problemer» innvandringen i 1974 hadde resultert i, nevnes imidlertid ikke. Det var ingen dramatisk økning av folkeforflytningen til Norge på begynnelsen av 1970-tallet, ei heller fra såkalte «ikke-vestlige» land. Av de totalt 67 439 registrerte utlendingene i Norge rett før innvandringsstoppen trådte i kraft, kom godt under 10 000 til sammen fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Disse utgjorde altså noe over ti prosent av den generelle innvandringen, samt drøyt to promille av Norges innbyggertall. De var altså blitt et problem. I så fall betyr det at Norge har et uoverkommelig problem i dag - det er nemlig over 300 000 mennesker med flerkulturell bakgrunn i landet i 2005. Hva slags budskap sender myndighetene til dem?