Stopp Reiten-jakta

OPSJONER: Striden rundt avviklingen av Hydros opsjonsprogram har fått sin konklusjon. Bedriftsforsamlingen har akseptert styrets håndtering og løsningen som innebærer at ledelsen frasier seg mindre deler av opsjonsgevinstene. Men for noen er dette åpenbart ikke nok. De har fått ferten av sitt egentlige bytte; generaldirektør Eivind Reiten.

Jeg deler de sterke reaksjonene på måten opsjonsprogrammet ble avviklet på. Det er helt uforståelig at ledere som skal over i ny jobb i den fusjonerte StatoilHydro, skal få opsjonsgevinster som om de fortsatt hadde arbeidet i Norsk Hydro. Derfor var næringsministerens reaksjon helt på sin plass.

Eivind Reiten har lenge vært omdiskutert i politiske miljøer. At Norsk Hydro under hans ledelse har hatt svært gode resultater og en betydelig verdiøkning, blir lite verdsatt i politiske kretser, så lenge han oppfattes som for lite var overfor det de mener er «politiske signaler». Derfor var det en del folk som hadde problemer med å svelge det som er ganske normalt ved fusjoner mellom Statoil og Norsk Hydro, at den ene konsernsjefen blir konsernsjef, mens den andre blir styreleder. Nå øyner man muligheter til omkamp om noen regjeringen har fått stortingets tilslutning til.

Det som nå står på spill, er ikke Eivind Reitens framtid som generaldirektør i Norsk Hydro, men seriøsiteten i den statlige eierskapsutøvelsen. Regjeringen har fulgt spillereglene. De som nå ikke slår seg til ro med den løsning Norsk Hydros bedriftsforsamling har akseptert, skader regjeringens evne til å føre en seriøs eierskapspolitikk.

Det inntrykk som nå kan skapes er at det er politiske miljøer eller enkeltpolitikere og ikke Norsk Hydros styre som skal bestemme hvem som skal være selskapets generaldirektør. Det hjelper ikke at de sier det er selskapets styre som avgjør det, så lenge de øker det politiske presset for at Reiten skal kastes i Hydro og dermed være uaktuell som styreleder i StatoilHydro.

For alle oss som mener det er viktig at staten kan være en betydelig eier i viktige norske selskaper for å sikre et stabilt og norskbasert eierskap, er denne politiske aktivismen trussel mot mulighetene for å skape en fornuftig allianse mellom statlig og privat kapital for å styrke framtidig verdiskapning i Norge.

Nå bør høstjakta mot Eivind Reiten stoppe. Uansett hvor opprørt man er mot opsjonsmillionene.